— Hva vi faktisk bruker på mat i forhold til familiens inntekt, er ikke uoverkommelig. Faktisk er det egentlig ikke så mye, sier Marianne Westheim overrasket, etter å ha regnet sammen hva familien bruker i uken på mat og satt det opp mot familiens inntekt.

Vi møter henne på Ica Super på Linderud mens hun handler inn reker til 17. mai. I tillegg til handlingen på matbutikken, går hun og familien ut og spiser eller velger «take away» et par ganger i uken.

— Vi gjør jo det fordi vi har råd til det, sier hun.

Westheim har ikke regnet nøyaktig ut hva mathandelen utgjør av familiens totale inntekter, men at det ligger rundt landsgjennomsnittet på 10–12 prosent, er hun ikke fremmed for.

Nordmenn er rike

Mens bøndene kjemper det de opplever som en kamp om tilværelsen, blir maten faktisk dyrere her i landet. Riktignok falt matprisene siste måned. Men gjennom de siste ti årene viser statistikken at prisene øker. Samtidig har prisene på mat de siste seks årene økt mindre enn det generelle prisnivået i Norge.

Og til tross for at lønningene stiger raskere enn prisveksten – altså at vi stadig vekk får mer å rutte med – har vi ikke brukt en mindre andel på mat de siste årene.

Forbruksforsker Randi Lavik ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), sier at man ikke har forsket så mye på hvorfor andelen av forbruk på mat ikke har gått ned de siste årene, men at det godt kan skyldes at nordmenn kjøper dyrere mat.

— Ja, det er absolutt mulig at vi gjør det. Inntektene har jo økt, og vi ser at forbruket av kjøtt og kylling har økt, sier Lavik.

Velger økologisk og kortreist

Aftenposten har tidligere skrevet at selv lavprisbutikkene har satset på ferskt og gjerne butikkbakt brød, fordi folk vil ha skikkelig brød. Det er også blitt satset betydelig på ferskvarer, samt frukt og grønt.

— Vi velger nok dyrere varianter når vi har lyst på det, eller kortreist og økologisk mat. Sånn sett kjøper vi det vi har lyst på, og kjører ikke rundt etter tilbudsvarer, sier Westheim.

Til syvende og sist handler det om at et normalt kosthold i norske husholdninger ligger på et ganske jevnt nivå, og på et eller annet stadium er det en grense for hvor mye mat man får i seg.

Den grunnleggende forskjellen i matkjøpets andel av lommeboken fra 1958 til i dag handler om noe statistikerne kaller «Engels lov».

Den tyske statistikeren Ernst Engel, som levde fra 1821 til 1896 fant ut at andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minsker når inntekten vokser.

- Ikke øk prisene!

Engel fant med andre ord frem til en målestokk for fattigdom: Jo fattigere en familie er, desto større del av inntekten må den bruke på det absolutt nødvendige for å overleve.

Westheim stopper opp etter at hun har betalt dagens handlekurv og kommer med en oppfordring til matkjedene:

— Vi har råd til den maten vi vil ha. Men ikke sett opp prisene mer for det! Det er mye annen moro vi har lyst å bruke pengene på.