Hansen har psykiske helseplager, og gikk lenge på andre Nav-ytelser som rehabiliteringspenger og attføring før hun i mars 2010 fikk arbeidsavklaringspenger (AAP).

I vår ble hun innkalt til Nav med følgende beskjed: Neste år er det slutt.

— Da jeg fikk beskjeden måtte beherske meg for ikke å gråte. Det var som om at håpet ble røsket ut, sier Hansen til Aftenposten.

Hun er ikke alene: I mars vil 68.200 miste arbeidsavklaringspenger. De går en usikker fremtid i møte.

- Hva skjer hvis jeg ikke blir frisk?

Nav-rådgiveren foreslo at Hansen kunne ta et 26-ukers karriereveiledningskurs inntil ordningen tok slutt.

– Jeg spurte ham hva som ville skje hvis jeg ikke var frisk innen mars. Han kunne ikke svare. Jeg spurte om jeg kunne bli ufør. Han svarte at det var lite sannsynlig siden jeg er ung. Så spurte jeg om svaret var sosialen. Han svarte at det kunne være det, sier Hansen.

Hun forstår at det ligger et regelverk bak ytelsene, men stiller spørsmål ved at man ikke blir «avklart» før ordningen går ut:

– Men NAV må jobbe for at den enkelte skal bli frisk og arbeidsfør igjennom disse fire årene man har til rådighet, ikke komme åtte måneder før fristen utløper og regne med at det løser seg. Det er virkelighetsfjernt å tro at nesten 70.000 mennesker skal bli arbeidsføre innen mars, når de ikke har klart det på nesten 3,5 år, sier hun.

Blogget

Da Hansen kom hjem fra møtet med Nav, skrev hun ned tankene sine.

Litt senere postet hun et innlegg påbloggen sin, hvor hun blant annet satte spørsmålstegn ved hvorfor det måtte være slik at man risikerte å gå på sosialen, om man ikke klarer å «samle sammen helsen sin nok på 4 år».

Om møtet med NAV skrev blant annet:

«Jeg mener ikke å være negativ altså, og jeg forstår at det må være regler, men. det kan da ikke være meningen at det skal være slik? Hva om jeg ikke ER 100 % arbeidsfør til 1. mars? Jeg mener. stress og press har alltid virket svært negativt på meg. Han [NAV-rådgiver] smilte trøstende mot meg. Tittet litt opp i taket. «Janei. det er ikke vi som har laget reglene, for å si det sånn.» Blikkene våre møttes, og jeg sendte et trøstende smil tilbake.»

– Jeg har sympati med Nav-rådgiverne – de gjør det beste de kan. Men jeg tenkte at dette ikke var riktig. Det er ikke sånn det skal være. Noen måtte høre om dette, sier hun.

Bloggenble godt lest.

Via sosiale medier tok direktøren i HP Norge, et av landets største IT-selskap, kontakt, og ga henne tilbud om en ulønnet praksisplass.

Hvis alt går i orden med Nav, kan hun begynne om noen uker.

Men hva som skjer i mars, er like uvisst.

«Går ut på dato»

Thomas Steen i Bergen er i en tilsvarende situasjon som Hansen.

I dag jobber han med data på halv tid i en Bergensbedrift. Så lenge han mottar arbeidsavklaringspenger, går det rundt økonomisk. Men når stønaden trolig "går ut på dato" i mars, må han få annen hjelp av Nav om ikke økonomien skal bli svært anstrengt. For Steen, som har diagnosen Asperger, tror ikke han er i stand til å jobbe mer en i halv stilling.

— I en alder av 35 år, begynner jeg å få litt selvinnsikt når det gjelder det, sier han.

Han har ikke har fått noen skriftlig informasjon fra Nav om at den ytelsen han går på, forsvinner utpå vårparten. Men han sier han selv har vært klar over at arbeidsavklaringspengene er en tidsbegrenset ordning som normalt er over etter fire år.

Dataopplæring

Bortsett fra den usikkerheten han nå står overfor, som han opplever som negativ, skryter han av å ha fått god hjelp fra Nav, og ikke minst av arbeidsmarkedsbedriften A2G i Bergen.

Det er der han drevet med uttesting av programvare og fått kartlagt god nok kompetanse til nå å jobbe deltid i en ordinær bedrift.

— Den eneste formelle utdannelsen jeg har i data, fikk jeg hos A2G.

Selv om han har drevet med data siden 12 års alderen, og lært seg mye om programmering, mangler han formell utdannelse. Etter videregående sa det stopp.

— Da jeg forsøkte meg på videre utdanning, forsvant jeg ut av systemet i fem-seks år. Det ble for mye, sier han.

Årene med arbeidsavklaring har gitt han en fot innenfor arbeidslivet. Men han er bestemt på at han fortsatt trenger økonomisk støtte fra Nav, en grunnplanke.

– Blir jeg regnet som 50 prosent ufør, skal jeg jobbe så mye jeg kan ut over det. Det er bedre enn om noen forsøker å presse meg til en hundre prosents jobb og jeg ikke klarer det og må jobbe mindre, mener Steen.

- Det eneste jeg vil er å komme ut av Nav

Marita Hansen sier hun er glad for praksisplassen hos HP, og etterlyser flere arbeidsgivere som tørr å satse på folk fra Nav:

– Jeg tror arbeidsgivere er for skeptiske til folk som har en fortid hos Nav: Jeg mener bedriftene må tørre å ta mer samfunnsansvar. Det er mange ubrukte ressurser der ute som kanskje ikke kan jobbe 8–16 hver dag, men som har mye å gi likevel, sier hun.

Hansen tør ikke spå hva fremtiden vil bringe, og sier hun tar en dag av gangen.

– Det eneste jeg vil er å komme ut av Nav, for det betyr at jeg er frisk. Jeg vil ha et liv med god helse til å forsørge meg selv. Alle ønsker jo det. Det er ikke behagelig å få penger av Nav uten å føle at man gir noe tilbake, sier Hansen.