Per Borge (49) vil fortsette som melkebonde uansett hva politikerne finner på.

— Hvis du drar opp skyggeluen og tar en titt på verden rundt deg, skjønner du at utviklingen med færre bønder og større gårder fortsetter uansett hvem som sitter ved makten, sier Per Borge.

Forberedelsene til en lang og kald norsk vinter er i full gang på gården i Skoger i Drammen. Allerede ligger det enkelte snøklatter rundt omkring på bakken utenfor fjøset.

— Vi er den neste siste melkegården i Drammen, og snart blir vi den siste. Færre og færre har interesse for å drive med dette, for det er mye arbeid og ganske dårlig betalt, sier han.

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum advarte i går om at en blå regjering vil rasere norsk landbruk. Borge lar seg imidlertid ikke skremme.

- Det kan bli en ny hverdag, men vi har tilpasset oss utviklingen i alle år og vil fortsette med det. Jeg har tro på at vi vil ha et norsk landbruk også i fremtiden, og jeg skal holde på til jeg blir pensjonist, sier han.

Etter å ha drevet alene i mange år, startet Borge og tre andre lokale bønder samdrift i 2003. I dag har de tilsammen 100 melkekyr. Drammens-bonden er én av mange som enten har slått sammen virksomheten med andre eller lagt ned de siste årene. 7504 gårdsbruk har forsvunnet siden den rødgrønne regjeringen kom til makten i 2005, viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Det er et fall på 14,2 prosent.

— Høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge er hovedgrunnen til at vi stadig får færre bønder. Nedgangen har vært større før, men ingen vil klare å snu denne trenden. Dagens landbrukspolitikk er på mange måter en motpolitikk. Den er med på å bremse farten, sier Per Christian Rålm. Han er direktør i Avdeling for Utredning ved NILF.

Mot svenske tilstander

Aftenposten skrev i går om omlegginger som kan komme i landbruket hvis Høyre og Frp får regjeringsmakt neste høst. Blant annet foreslås gradvise tollkutt, fjerning av endel kvotebegrensninger og at en økt andel av tilskuddene skal være direkte knyttet til produksjon av mat.

— Den politikken Høyre og Frp skisserer, vil gi et ganske annerledes norsk landbruk enn vi har i dag. Politikken ligner på den som lenge er blitt ført i Sverige. Der er distriktspolitikken mindre viktig, og bøndene konkurrerer i EU-markedet, sier Rålm.

Gårdene i Sverige er betydelig større enn i Norge. Mens en norsk melkebonde i snitt har 22,1 kyr, har en svensk melkebonde 65-70 kyr, viser tall fra NILF og Jordbruksverket.

— Totalt har Norge 10 540 gårder med melkekyr. I Sverige er det under 5000. Utviklingen går i retning av disse nivåene - spørsmålet er bare hvor fort det vil skje. Med politikken til Høyre og Frp vil farten på prosessen akselerere betydelig.

- Får ikke dramatisk fall

Rålm tror Høyre og Frps landbrukspolitikk vil ramme små bruk i distriktene mest.

— Sammenlignet med Norge har svenskene avviklet store deler av distriktspolitikken. Der er det store områder med skog ettersom gårdene ble lagt ned på 70-tallet. I Norge er distriktspolitikken en viktig del av landbrukspolitikken, men det virker som Høyre og Frp ønsker å koble disse fra hverandre, sier Rålm.

Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann i Høyre, avviser at fallet i antall bønder vil bli dramatisk med hans politikk.

- Ingen politikere kan stoppe trenden med færre bruk og bønder. Forskjellen er at vi har en politikk som ligger i forkant av utviklingen. Slik det er i dag ligger politikken på etterskudd, sier Flåtten.

Han mener det vil være langt igjen til svenske tilstander i landbruket med Høyres politikk.

— Også små bruk i distriktene vil ha gode driftsmuligheter, men dette vil være forskjellig fra gård til gård. Ingen sitter med en endelig fasit på hvordan fremtiden blir.