Skipene som går gjennom Adenbukta er blitt langt flinkere til å beskytte seg selv.

I 2010 var det 61 kapringer. I fjor var tallet halvert til 30. Men forsøkene var mange. Det var 240 angrep i 2010, mot 223 i 2011. Ingen norske skip er kapret.

— Det er færre vellykkede kapringer i Det Indiske Hav. Det er vi meget fornøyd med, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i Den Norske Krigsforsikring for Skib. Men både Ringbakken og leder i beredsskapssekretariatet i Norges Rederiforbund, Haakon Svane, er enige om at det ikke har skjedd noe i Somalia som gjør at det blir færre angrep. Somalierne gjør hva de kan for å kapre skip.

Langvarig problem

— Vi må belage oss på at somalisk piratvirksomhet vil bli et omfattende og langvarig problem, sier Svane.

Det er standarden rederinæringen har satt på anbefalte sikringstiltak, som gjør at antall vellykkede kapringer er gått ned. Det er neppe piratenes vilje til å skaffe seg nye kapringstrofeer som gjør at antall kapringer er mindre enn før.

Væpnede vakter

I den siste tiden har det vært sterkt fokusert på at rederiene i stor grad har begynt å ha væpnede vakter om bord i farvannet rundt Somalia og Adenbukta. Rundt 40 prosent av de norskregistrerte skipene som går i området har bevæpnede vakter, ifølge Svane.

— Vaktene skremmer bort pirater, og det har en viss effekt, sier Svane. Ringbakken legger til at det i enkelte situasjoner har vært helt avgjørende at skipene har vært bevæpnet, men dette må sees sammen med andre sikkerhetstiltak.

På skipene er det god rutine for å beskytte seg selv, blant annet med større vakthold om bord, bedre sikring og bedre planlegging av ruter. Det er satt i gang flere tiltak for å oppdage piratene før angrepene skjer.

Marinestyrker

Marinestyrker i området har også gitt mer trygghet. Styrkene har gått mer aktivt til verks mot pirater nær land. Særlig fokuseres det på de såkalte «moderskipene», som sender ut de mindre båtene med pirater om bord.

— Ingen norske skip ble kap­ret i fjor. Er det en tilfeldighet?

— Nei, norske rederier har vært tidlig ute med passive sikringstiltak og gode risikovurderinger er gjennomført, nettopp for å hindre at angrepene skjer. Det har vært et kontinuerlig arbeid i rederinæringen i Norge for å sikre skip og mannskap best mulig. Det er svært sjelden at et norskeiet skip slurver med sikkerheten, sier Svane.

Tiltak på land

Det er all grunn til å fortsette med tiltak på land for å hindre at folk blir pirater.

Myndighetene i Somalia gjør forsøk på å bekjempe piratvirksomheten, og dette bør støttes, ifølge Svane. Han registrerer også en økende debatt rundt spørsmålet om mulig bruk av militær makt mot piratenes landbaser.

— Det er også viktig at det nå er en økende erkjennelse av at somalisk piratvirksomhet går utover Somalia selv og landene i regionen, både når det gjelder humanitær bistand, handel og turisme, sier Svane.