Les også:

Forskermiljøet i Bergen teller 3800 mennesker. Det blir mye forskning, men det kommersielle utbyttet er magert.

— Vi har sett i gjennomsnitt ti prosjekter bli kommersialisert hvert år. Jeg skulle ønske tallet var høyere, sier Anders Haugland, daglig leder i Bergen Teknologioverføring (BTO).

Kontoret ble opprettet i 2005 som en brobygger mellom forskningsmiljøet og næringslivet på Vestlandet. Broen er foreløpig nokså smal.

— 70–80 forskere tar hvert år tar kontakt med oss om funn de mener har et kommersielt potensial. Av disse klarte vi i fjor å kommersialisere 18 prosjekter. I år blir tallet noe lavere, forteller Haugland.

Kroner og øre

Savnet av flere norske kommersielle suksesshistorier deles av Karl-Christian Agerup, administrerende direktør ved Forskningsparken i Oslo.

I anledning av denne ukes feiring av parkens 25-årsjubileum, mener han det er på høy tid at norske forskningsresultater i større grad måles i kroner og øre.

— Det er allment anerkjent at man trenger å erstatte oljen med noe annet. Veksten vi må ha for å finansiere Norge fremover, må komme fra innovasjon og verdiskapning, sier Agerup.

Norge havnet tidligere i år på 19. plass i European Innovation Scoreboard, som er verdens største innovasjonsmåling. Mens våre nordiske naboland toppet tabellen, ble Norge ble forbigått av Kypros og Slovenia.

— Norsk mentalitet er at vi er ganske fornøyde med oss selv. Jeg opplever at vi er hjelpeløse når vi bruker så mye penger på forskning uten å se effektene av det i form av verdiskapning, sier Agerup.

Norsk mentalitet er at vi er ganske fornøyde med oss selv.
Karl-Christian Agerup

Lave ambisjoner

Han mener norsk smålighet og et lavt ambisjonsnivå gjør oss til et Petter Smart-land.

— Det er mye entreprenørskap, men lite verdiskapning i Norge. Vi starter båtimport og nye klesselskaper med øye for det lokale markedet. Ordentlige satsinger på store globale selskaper uteblir.

- Hvordan gjøre noe med det?

— Vi må bli flinkere til å bygge nettverk. Nordmenn inviterer de samme menneskene på middag hver fredag og har en kulturell barrière mot å introdusere oss til folk vi ikke kjenner, sier Agerup.

Han opplever det norske forskermiljøet som kontrastfullt til sin egen studietid ved MIT i Boston.

- Der hadde vi ukentlige frokoster sammen med professorer, forskere og investorer. Hensikten var å bli kjent på tvers av generasjoner for å omsette akademiske gjennombrudd i markedssuksesser. Jeg skulle ønske vellykkede gründere i Norge i større grad gikk inn i unge selskaper med sin kapital og kompetanse, sier han.

1. Hva er den største hindringen for større norsk innovasjonssuksess?

2. Hva kan gjøres for å overvinne den hindringen?

Jørn Lyseggen

Grunnla Meltwater Group, et av Norges største programvareselskaper, med mer enn 700 ansatte i 23 land

1. Vi er for dårlige på internasjonalisering, og må i mye større grad komme oss ut på det globale markedet dersom selskaper skal vokse seg virkelig store – og være konkurranseledende. Ser vi på Ikea, H&M og Husqvarna, må vi konkludere med at Sverige er mye flinkere enn oss til å bygge broer fra hjemlandet til det internasjonale markedet.

2. Det offentlige støtteapparatet må etablere relasjoner til de mest kompetente miljøene i verden innen utdanning, forskning og investeringer.

John Markus Lervik

Grunnla søketeknologiselskapet Fast Search & Transfer, som ble kjøpt opp av Microsoft i 2008.

1. Mangelen på kompetanse og en kultur i Norge for å utvikle og kommersialisere innovasjon på en helhetlig måte. Det finnes mange flinke mennesker i Norge med gode ideer og ståpåvilje, men vi må bli bedre på det å kombinere teknologisk innovasjon med internasjonal kommersialisering.

2. Et viktig forbedringstiltak er å øke bevisstheten rundt det positive ved innovasjon, og det å starte bedrifter. Dette kan skje gjennom satsing på dette fra offentlig sektor, og gjennom media og utdanningssystemet.

Ellen Mossin Olesen

Grunnla Reaktorskolen i Oslo, som fikk gasellenominering i 2008 og 2009

1. Å få noen som har tro på ideen din og er villig til å gi av sin kompetanse gjennom de ulike fasene av å starte en bedrift. Dessuten må det være lav terskel for å prøve ut egne ideer. Ikke alle skal bli den nye Bill Gates.

2. Å bygge sterkere nettverk mellom unge og eldre entreprenører. Unge gründere trenger mentorer som kan gi dem en realitetsorientering og støtte underveis.

Per-Otto Wold

Grunnla Point Carbon, som driver salg av analyser og nyheter innen elektrisitet, gass og karbon. Selskapet ble solgt til Thomson Reuters i år.

1. Tilgang på tidlig kapital. Det er håpløst at byråkrater i Innovasjon Norge sitter og velger ut hvilke nye selskaper som skal få støtte.

2. Det ville vært mye bedre om støtten kom primært fra venturekapitalister og investorer. De er en bedre kvalitetssikring for nye prosjekter enn byråkrater som forholder seg til politiske definerte rammebetingelser.

Bengt Thuresson

Tidligere adm.dir. i Tandberg, nå styremedlem i nettbutikken Komplett.

1. Industrialisering og kommersialisering. Norge er et Petter Smart-land med mange gode ideer, uten evne til å masseprodusere og selge produktet. Offentlige tilskudd kanaliseres i for stor grad til idéstadiet i stedet for fasen etter at et produkt er lansert.

2. Vi trenger er ny yrkesstolthet blant selgere og de som driver med logistikk. Det må også fokuseres med på viktigheten av kommersialisering i utdanningene.