Det er EU som skal være pådriver og være i ferd med å presse Island og Færøyene til å godta avtalen på 14 prosent de tidligere har avvist. Dette innebærer i tilfelle en reduksjon av den norske kvoteandelen med rundt 3 prosent.

Det var etter at makrellen endret gytemønster og kom inn i islandsk og færøysk sone at det som har blitt kalt makrellkrigen startet. Island og Færøyene står på den ene siden, med Norge og EU på den andre.

I mars inngikk Norge og EU en tiårig avtale seg imellom som innebar at for hver prosent Norge avsto fra kvoten, skulle EU gi fra seg 2,14 prosent. De mener Island og Færøyene har mangedoblet sitt uttak, men øystatene har betegnet dette som propagandaoverdrivelser. Norske myndigheter har imidlertid vært klare på at en felles avtale er helt nødvendig på lang sikt.

— Det er bedre å ha en litt mindre kvote av en stor bestand enn en stor andel av en liten bestand. Norge og Færøyene har et utmerket forhold på alle områder, bortsett fra makrell, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB om saken i mai.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er mandag i ministermøte om saken i London. Fiskaren skriver også at Island og Færøyene kan komme til å få en viss adgang til Norges og EUs sone.