Alternativt må han nøye seg med en pensjon på 39 prosent av inntekten siste året i arbeid, eller spare 12.643 kroner måneden fra han er 40 år. Først da vil han oppnå en utbetalt pensjon på 66 prosent av sluttlønnen, slik faren vil få dersom han står til han er 67 år.

Engster seg lite

— Jeg er ikke så veldig bekymret over dette. Er man født i Norge, så har man vunnet livets lotteri, sier Eirik Lie Hegre, som kombinerer jobben som lystekniker med studier i filosofi.

Nesten hele forskjellen skyldes at 22-åringen kan regne med å leve rundt fem år lengre enn de som i dag blir pensjonister. Hans oppsparte pensjonsmidler må derfor strekkes ut over en periode på nesten 19 år som pensjonist. Mens menn som i dag fyller 67 år, kan regne med en pensjonsperiode i livet på drøye 14 år.

Gigantisk innsparing

På fagspråket kalles dette levealdersjustering – altså at man justerer for at levealderen øker – og den omfatter alle arbeidstakere, både i privat og offentlig virksomhet.

For den enkelte av oss betyr den betydelig lavere pensjon, eller at vi må jobbe lengre for å få samme pensjon. For Stortinget og fellesskapet har levealdersjusteringen vært den største innstramming som har vært foretatt i moderne tid. Og denne gigantinnsparingen har skjedd nesten uten offentlig debatt.

— Trolig skyldes det at pensjonssystemet er blitt så komplisert at nesten ingen forstår det, sier Jørund Vandvik, administrerende direktør i Nordea Liv.

- Glimrende håndverk

Vandvik mener levealdersjusteringen er politisk håndverk på sitt beste.

— I Sør-Europa, hvor man virkelig trenger innstramminger, har man prøvd seg med enkle forståelige innstramminger som å heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år. Men da tyr folk til gatene og brenner bildekk, sier Vandvik.

— Vi må jo alle være med og betale for at folk lever mye lengre enn tidligere. Og måten Stortinget har gjort det på gjennom en automatisk justering av den forventede levealderen, er bortimot genial, sier han.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har levealderen økt med fem år siden 1980, og den største enkeltforklaringen er at folk har sluttet å røyke. Andelen røykere er halvert og det samme er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer.

Deles på restlevetiden

Levealdersjustering er allerede innarbeidet i ny folketrygd. Den innebærer at når du blir 61 år, blir det foretatt en beregning av gjennomsnittlig levealder for ditt årskull.

Du har en pensjonsbeholdning basert på hvor mye du har tjent de årene du har hatt inntekt. Denne beholdningen blir delt på antallet år fra tidspunktet du tar ut pensjon og frem til beregnet levealder for ditt årskull. Det er dette som er levealdersjusteringen.

— Hvis du for eksempel velger å ta ut folketrygd fra fylte 62 år og ditt kull har 82 år som antatt snittalder, vil du få en tjuendedel (altså fem prosent) av beholdningen i årlig pensjon så lenge du lever. Men venter du med å ta ut pensjon til du blir 72, blir årlig pensjon rundt en trettendedel (eller 7,4 prosent) fordi du nå har forventet gjenstående levetid på 13,5 år i stedet for 20 år. I tillegg har beholdningen også vokst i mellomtiden, sier Vandvik.

Strengere enn folketrygden

I banklovkommisjonens innstilling som kom mandag, foreslås det en enda strengere levealdersjustering for tjenestepensjon enn for folketrygden.

— Det skyldes at de som er i jobb frem til pensjonsalder i gjennomsnitt lever lengre enn befolkningen totalt, forklarer Nordea Liv-sjefen.

Resultatet blir dermed at forskjellen blir enda større mellom dem som får ny tjenestepensjon, og dem som kan nyte godt av dagens system med 66 prosent ytelsespensjon basert på sluttlønn.

- Må spare eller jobbe lenger

Beregningene til Nordea Livs regnemestre viser hvor mye levealdersjusteringen kutter i pensjonen (se grafikk). De tre eksemplene i grafikken gjelder personer født i 1990 (Eiriks årskull), som arbeider fra de er 27 til 67 år på ulike lønnsnivå, og som får maksimale innskudd fra arbeidsgiver etter den nye standardmodellen fra Banklovkommisjonen. Det er beregnet at sparebeløpene forrentes i samme takt som lønnsveksten.

Intensjonen med standardmodellen er at den skal gi like god pensjon som for dem som i dag går ut med ytelsespensjon på 66 prosent av sluttlønn. Slik blir det ikke.

Selv en person med lav lønn på 328.000 kroner vil bare oppnå 58 prosent av sluttlønn i pensjon, og må jobbe til 70 år for å få "dagens ordning". En person med høy lønn på 985.000 kroner de siste tyve årene i jobb må ta til takke med kun 39 prosent, og må jobbe syv år ekstra for å komme opp i 66 prosent pensjon.

— Alternativet er å spare på egen hånd. Spørsmålet om skattefradrag for egen sparing til pensjon vil trolig bli en del av valgkampen til høsten, sier Vandvik.

Nordea Liv har også beregnet virkningen for personer født i 1990 med minimum innskuddspensjon på to prosent årlig innskudd. En person med 400.000 kroner i inntekt i 40 år kan bare regne med litt over 40 prosent i pensjon, og en som har tjent 985.000 kroner hvert år i hele yrkeslivet må ta til takke med kun vel 25 prosent

.

STORE TANKER: -Jeg er litt for ung til å bekymre meg over hvordan livet skal bli som pensjonist. Men hvor vidt en 70 år gammel kropp kommer til å takle en jobb som lystekniker, kan jeg ikke si med sikkerhet før jeg opplever det. For å være bedre rustet vurderer jeg utdanning innenfor elektronikk, sier 22-åringen Eirik Lie Hegre.