Ved Midt-Østerdal videregående skole i Hedmark ble de nødt til å hente en lærer fra Sverige, etter forgjeves å ha søkt etter en norsk lærer som kunne fylle stillingen.

Til tross for flere utlysninger og gode lønnsbetingelser har skolen slitt med å finne kvalifiserte lærere og ansatte i andre stillinger.

Å skaffe en norsk lærer viste seg umulig for rektor Hanne Didriksen. Løsningen ble import fra Sverige.

-Vi har ganske nylig ansatt en svensk lærer som nå underviser i engelsk og kroppsøving. Dette har vi jo tidligere sett i helsesektoren, men nå har det altså spredd seg til skolen, sier rektor Hanne Didriksen.

Diskutér videre på Facebook!

Mangler snekkere, sykepleiere og industriarbeidere

Aftenposten har tidligere skrevet om at selv ikke en gang hjelpepleierstudentene vil jobbe som hjelpepleiere.

Navs bedriftsundersøkelse 2012 viser at det er typiske bransjer med lav status, der det enten kreves lite eller ingen utdanning, eller der lønnen er lav, som sliter mest med å rekruttere.

Aller størst mangel er de innen bygg og anlegg, helse— og sosialtjenester, varehandel og industrien.

Også i overnattings- og serveringsvirksomhet har bedriftene store problemer med å rekruttere ansatte. Her meldes det blant annet om behov for 1000 kokker og 750 servitører.

Sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, Marianne Elisabeth Lien, mener årsaken er et ensidig fokus på høyere utdanning.

— I årevis har det fra politisk hold vært fokus på høyere utdanning. I lys av dette er det ikke overraskende at mange unge faktisk velger bort yrker som ikke krever så mye utdanning, sier Lien.

Skyldes lav arbeidsledighet

Hun mener også at et godt arbeidsmarked er med på å forsterke trenden.

— Her i Norge har man helt andre muligheter enn i mange andre land og relativt lav arbeidsledighet. Selvfølgelig ønsker man å ta de jobbene som gir oss best lønn og økonomi.

Undervisningssektoren er en av arbeidssektorene med lav status og relativt lave lønninger. Denne bransjen havner høyt opp på listen over bransjer med mangel på arbeidskraft. Kun 55 prosent av alle lærerutdannede jobber i skoleverket, ifølge Utdanningsforbundet.

Verst er situasjonen i fylkene Oslo, Hedmark og Oppland, der kun 45 prosent nå jobber i skolen.

Konsekvensen av at lærere velger bort skolen, er at stadig flere ukvalifiserte jobber i skolen. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at tallet nå er oppe i 9000 ukvalifiserte (2010). I undervisningssektoren mangler man 1900 ansatte, viser tallene fra Nav, som er basert på en spørreundersøkelse blant 12 129 virksomheter i vår.

Kun én, ukvalifisert søker

Midt-Østerdal videregående skole har nylig lyst ut én av tre avdelingslederstillinger for tredje gang med søknadsfrist på fredag. Selv om skolen lokker med en lønn på over 550 000 kroner, er bare én søknad kommet inn – fra en person som ikke har riktig kompetanse.

-Vi håper noen vil se muligheten i denne jobben. Det er en spennende jobb med personal— og økonomiansvar, men så langt ser det dårlig ut, forteller Didriksen.Skolen med 150 elever ser seg nå nødt til å måtte senke kompetansekravene dersom fortsatt ingen søker.

-I verste fall blir vi nødt til å ansette en som ikke er lærer. Det er selvsagt svært uheldig for skolen og på sikt også for elevenes resultater, mener rektoren.

Også i andre stillinger har skolen slitt med å få tak i medarbeidere med spesialkompetanse. På biblioteket jobber nå en med kontorfaglig og ikke bibliotekfaglig bakgrunn. Didriksen håper noen vil se muligheten i stillingen som har vært utlyst siden mars.

-Forskning viser at god skoleledelse er essensielt for elevenes læring. Vi er derfor veldig opptatt av å få løst dette problemet, sier Didriksen.