— Skjerpede krav skal ikke bare gjøre bankene mer solide. Det gjøres også for å dempe veksten i boligprisene, sier administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth.

Banken har hevet rentene i det siste for å skaffe penger til å dekke nye krav til egenkapital satt av myndighetene. Men Kjerpeseth mener bildet er mer komplekst.

Rekordlavt på innskudd

— Utlånsmarginene er høyere nå enn de har vært. Samtidig er innskuddsmarginen rekordlav, og det siste kvartalet har den vært negativ. Det betyr at banken betaler mer til innskuddskundene enn vi var nødt til å betale i markedet for øvrig, sier Kjerpeseth.

— Men det er på det rene at dere må hente pengene fra lånekundene for å sikre at dere bygger egenkapital nok til å møte nye krav?

— Det er delvis riktig. I tillegg til økt inntjening og betydelige kostnadskutt holder vi tilbake 85 prosent av overskuddet. For bankene generelt har nok reprisingen skjedd mer i næringslivsmarkedet enn i personkundemarkedet. Det har sin årsak i at vi må ha seks ganger så mye egenkapital bak lån til bedrifter i forhold til boliglån, sier Sparebanken Vest-sjefen.

Sparebanken Vest alene har behov for over to milliarder kroner i ekstra egenkapital. Det skjer ved løpende inntjening, kostnadskutt og ved å holde tilbake overskudd.

Når egenkapitalen øker, får det også konsekvenser for hvor mye banken må ha på bunnlinjen.

— Banker skal ha en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Er kravet ti prosent, vil det kreve en inntjening på 200 millioner ekstra når kapitalen øker med to milliarder.

Dempe vekst

Kjerpeseth viser også til at de nye kravene til kapitaldekning har flere formål enn bare å sikre solide banker som skal stå i mot en eventuell, økonomisk krise.

— De nye kravene til egenkapital i bankene har også som formål å dempe veksten i boligprisene. Det nytter ikke bare å si at vi vil ha mer solide banker og ikke høyere rente. Det henger ikke i hop, sier Kjerpeseth.