Nationaltheatrets hovedscene, mandag denne uken: Far har tatt med barna på Rockeulven. Han er kledd i dress. Barna i matchende klær sitter ytterst på stolsetene. Mørket legger seg. Musikken starter og små geitekillinger løper ut på scenen.

Men det ser ikke far. Han studerer telefonen. Han er en lysfontene i mørket.

Hva skjer?

- Det er det vi ikke skjønner. Vi aner ikke om disse menneskene sender rapporter om teaterstykket til omverdenen, eller om de bare kjeder seg. Det vi derimot vet, er at denne oppførselen er ekstremt forstyrrende for andre publikummere, sier Anita Granheim, sjef for publikumsområdene på Nationaltheatret.

- Vi har hatt kvelder der så mange har sittet med mobilen oppe under forestilling at vi kunne kalt det for en nyttårsaften.

I opplæringsfasen

Den er som en ny og uendelig nyttig kroppsdel. Vi vokter den som en baby. Med smarttelefon er vi alltid tilgjengelige, alltid på nett. Uten er vi ingenting.

57 prosent av nordmenn over 16 år har smarttelefon. 93 prosent av befolkningen har tilgang til Internett. Nesten tre millioner nordmenn er på Facebook, ifølge TNS Gallup.

- Som en student sa til meg en gang: Om det du gjør ikke dokumenteres på sosiale medier, har det ikke skjedd, sier professor på BI Tor W. Andreassen.

- Men vi er i ferd med å få et overforbruk, og for noen er det blitt en slags avhengighet. Vi befinner oss fortsatt i en opplæringsfase når det gjelder hvordan vi bruker smarttelefon. Det er blitt et forventningspress om å være online hele tiden, sier Andreassen.

Selv har han en blogg, twitterkonto, stemmestyrt iPhone og en iPad som er med overalt. Ja, det kan bli i meste laget, innrømmer han.

- Jeg tar meg i det: Jeg må stadig sjekke hva slags påvirkning og effekt det jeg skriver, har. Men det som først og fremst gjør dette til et problem, er at den nære sosiale kontakten mellom mennesker blir redusert og produktiviteten synker, sier Andreassen.

- Klarer begge deler

I kantinen til BI i Nydalen sitter to jenter i tyveårene. De snakker sammen, men har bare delvis øye-kontakt. Raske fingre stryker over iPhonene, sjekker Facebook kontinuerlig.

- Det er jo på Facebook alt skjer. Jeg må holde meg oppdatert, selv om vi prater, sier Ida Trulsrud (20).

Ingrid S. Nyhus (21) nikker.

-  Vi klarer begge deler. Tror vi, i hvert fall… Jeg tenker ikke over det lenger, vi er så vant til det, sier hun og tilføyer:

- Før ville jeg ikke ha iPhone. Nå er jeg avhengig.

De to BI-studentene kan nesten ikke komme på situasjoner der telefonen må legges bort. Men de ser at det kan bli for mye.

- Når en hel gjeng ser på film sammen, for eksempel, og alle plutselig sitter med hver sin mobil, blir det jo nesten litt komisk, sier Ingrid.

- Men det er sånn det er. Det kommer ikke til å gå over, sier Ida.

Moderne mennesker har dårlig tid. Vi får mindre og mindre tid til sosialt samvær. De siste 20 årene er det færre som besøker slektninger, naboer og venner og færre som har samtaler med hverandre, skriver SSB i sin ferske undersøkelse om nordmenns tidsbruk. Men sosialt samvær som «biaktivitet» har økt; vi er mer sosiale mens vi gjør noe annet.

Som SSB skriver i sin melding: Det sosiale samværet vi har mens vi utfører andre «viktigere» aktiviteter, erstatter sosialt samvær som hovedaktivitet.

Anførselstegnet rundt «viktigere» er det SSB som står for. Kanskje de ler av oss.

På digital diett

- Kona mi kalte meg bare for «glow warm». Ansiktet mitt var konstant opplyst av en eller annen skjerm i mørket, forteller forfatter og journalist Daniel Sieberg.

Han var «helt fortapt» i en digital verden, og hadde sluttet å sette pris på venner og familie.

- Sosiale medier var så klart del av dette, men det som fikk det til å bikke for meg, var smarttelefonen.

I dag jobber Sieberg for Google i New York og har nylig utgitt boken The Digital Diet, hvor han beskriver en konkret metode for å trappe ned den digitale aktiviteten.

Sieberg lister opp faresignalene:

Føler du trang til å sjekke iPhonen mens du snakker med andre mennesker?

Har du tatt deg selv i å tekste eller sjekke e-post mens barnet ditt forteller om skoledagen sin, og senere er usikker på hva hun fortalte?

Føler du at noe ikke har skjedd på ordentlig før du har skrevet om det på Twitter eller Facebook?

Blir du rastløs av å være offline over en lengre periode?

Er lyden av en ringende eller vibrerende telefon nok til å avbryte alt annet, inkludert middagsdaten din?

En digital diett handler ikke om å koble helt av, men å se forholdet ditt til teknologi i et helt nytt lys og forbedre livskvaliteten, forklarer han.

- Det handler om å bli glad i teknologien igjen – men ikke som i uforbeholden kjærlighet. Jeg tror dette er en diskusjon som angår flere enn vi tror. Jeg er redd vi er i ferd med å miste balansen mellom den digitale og den virkelige verden. Spesielt etter som mer og mer forskning gjør oss oppmerksomme på langtidsvirkningene av dette, sier Sieberg.

Skeptiske

De mest kritiske frykter at vi er i ferd med å spore helt av. Bill Keller, tidligere redaktør av The New York Times, innrømmet at han satt med følelsen av å ha skjenket tenåringsdatteren sin narkotika da han ga henne tillatelse til å bli med på Facebook.

- Ulempene ved sosiale medier ville ikke ha plaget meg så mye dersom jeg ikke følte at facebookvennskap og twittersamtale ikke erstattet ekte nærvær og ordentlige samtaler. De tingene vi ikke lærer, tweet for tweet – kompleksitet, skarphet, tålmodighet, kunnskap og privatliv – er det som betyr noe, skrev Keller i New York Times i mai i fjor.

Flere har kommet med dystre påstander om hva teknologibruken gjør med oss som mennesker. En av de mest kjente er Nicholas Carr, som i boken The Shallows argumenterer for at den konstante tilstedeværelsen på Internett ikke bare ødelegger evnen til å gå i dybden, men også konsentrasjonsevnen. Internett gjør oss dummere.

En annen er hjerneforsker Gary Small, som mener hyppig bruk av digital teknologi gjør at vi utvikler en slags digital ADHD. Den raske informasjonen sender et slags adrenalin til hjernen, som gjør det vanskelig ikke å sjekke det siste på Facebook og Twitter.

Også den amerikanske medieforskeren Sherry Turkle har fått mye oppmerksomhet. I boken Alone Together dokumenterer hun hvordan barn blir såret og føler seg oversett av foreldre som stadig holder på med mobiltelefonen.

Trine Holmgren (30) holder øye med trikkene på Majorstuen samtidig som hun taster på smarttelefonen.

- Jeg bruker den mest når jeg er på vei, men litt for mye sammen med andre også, innrømmer hun, og forteller om hytteturen i helgen, der folk stadig sjekket Facebook til peiskosen.

— Vi mister kommunikasjon og konsentrasjon når alle fikler med telefonene midt i samtalen. Egentlig er det en uting.

Mer avhengig

Doktor i psykologi og psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen leder det første norske forskningsprosjektet som måler konkret avhengighet av Facebook. Undersøkelsen kartlegger omfanget av problemet og konsekvensene det får. Skalaen som måler avhengighet, er utviklet av Universitetet i Bergen i samarbeid med KoRus Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene, og bygger på generell avhengighetsteori og kliniske kriterier for avhengighet i psykiatrisk diagnostikk.

- Vi vet at mellom 2,5 og 3 millioner nordmenn har profil og er aktive på Facebook. Dersom vi tar utgangspunkt i at 2-3 prosent av disse er avhengige, som er et forsiktig anslag, snakker vi om 50 000-90 000 Facebook-avhengige i Norge, sier Schou Andreassen.For disse går tiden på sosiale medier utover relasjoner, arbeid, studier, ivaretagelse av helse og søvn. Smarttelefonen gjør det ikke bedre.

- Det er rimelig å anta at økt tilgjengelighet resulterer i økt forbruk, og derav økt andel avhengige. For Facebook-avhengige blir smarttelefonen nok et middel til å stimulere avhengighetsbehovet, mener hun.

Sabotasje

Publikumsvertene på Nationaltheatret forteller: Flere og flere sitter med nettbrett og smarttelefoner på i mørket. Skjermene lyser så sterkt at andre får teateropplevelsen ødelagt. Vertene får klager i pausen og etter forestilling. Nå må teateret legge retningslinjer for hvordan de skal håndtere den nye publikumsoppførselen.

- Teateropplevelsen handler jo nettopp om å skru av og gå inn i en annen virkelighet. Teater er ikke film, men reell kommunikasjon mellom scene og sal. Som publikummer er du med på å holde energien oppe i rommet. Sånn sett er det nesten sabotasje å sitte og sende meldinger eller oppdatere Facebook under en forestilling, sier Ingrid Handeland, informasjonssjef ved teateret.

På den andre siden, sier hun, lever vi i 2012. Teknologien har endret oss. I USA har noen teatre begynt å reservere egne seter for tvitrere. Handeland ser ikke bort fra at også Nationaltheatret kommer til å tilrettelegge for online-entusiastene, så lenge det ikke forstyrrer forestillingen eller andre publikummere.

24-timersregel

En søndag for halvannet år siden innser Trond Blindheim, rektor på Markedshøyskolen i Oslo, at han har et problem. Kona drar hjemmefra om morgenen og ber ham huske å lufte hunden. Blindheim er opptatt med å kommentere på Facebook. Flere timer senere kommenterer han fortsatt på Facebook. Hunden blir lei. Den gjør fra seg på gulvet.

Blindheim tenker: Nå har jeg gått for langt.

- Jeg var gjerne aktiv i 10-15 diskusjoner samtidig. Kommenterte alt fra høyskoler til hijab. Etter hvert klarte jeg nesten ikke å leve et analogt liv. Det gikk ut over nattesøvnen også, jeg lå og irriterte meg over ting jeg burde ha skrevet. Innimellom snek jeg meg opp av sengen mens min kone sov og listet meg inn i stuen for å kommentere noe.Han kastet ut 2700 venner fra Facebook. Sluttet å tvitre. Innførte en 24-timersregel for seg selv: Skriv aldri en ny statusoppdatering før det er gått et døgn.

For en hyperaktiv meningsmaskin som Blindheim er det utfordrende. I dag har han «bare» 3200 venner på Facebook, men presiserer at han «stort sett vet hvem de er».

-  Jeg kaller smarttelefonen for vår tids lommelerke. Du bærer den med deg overalt og blir mer avhengig enn av alkohol. Du er jo tilgjengelig absolutt hele tiden. Jeg innrømmer at jeg rett og slett får abstinenser hvis jeg glemmer telefonen min hjemme. Da tar jeg første ferge tilbake til Nesodden for å hente den, sier han.

Verre uten

Men selv om Trond Blindheim sier at «hvert minutt på sosiale medier er et bortkastet minutt på produktivt arbeid», eller at «jeg har lagt på meg 10 kilo siden sosiale medier kom!», er han fortsatt begeistret.

- Internett og sosiale medier inviterer oss også til å lese og tenke. Det er uovertruffent når det gjelder å holde kontakten med gamle venner. Jeg ler mer av dem som ikke er på nett, enn av dem som er det. Hvis du ikke er på nett, da har du slått leir på utsiden av samfunnet. Det synes jeg er mye verre, sier Blindheim og påpeker det ironiske i Steve Jobs’ medvirkning til at de fleste av oss nå er så avhengig av telefonen at det ødelegger for andre.

- Jobs ble krakilsk av forstyrrende elementer under møter. Hvis noen satt med en laptop, slo han igjen lokket. Når han hadde møter med ledergruppen, samlet han inn telefonene deres. Han mente det var det samme som å stjele av andres tid. Det er noe å tenke på.

Protester

Som et mottiltak mot mobilene er spillet «Don’t be a dick during meals with friends» blitt en hit i USA. Her er prisen for å sjekke mobilen mens man spiser ute med venner, dyr. Reglene er:

  1. Spillet begynner etter at alle har bestilt mat og drikke.
  2. Alle legger mobiltelefonene sine på bordet med skjermen ned.
  3. Den første deltageren som snur sin mobil, taper spillet.
  4. Taperen må betale hele regningen.
  5. Hvis regningen kommer før noen har sjekket mobilen, regnes alle som vinnere og betaler bare for seg.

Professor Tor W. Andreassen på BI mener dette bare er begynnelsen på flere protesttiltak som vil komme.

-  Etter som vi blir mer edruelige i vår omgang med smarttelefonene, vil vi bedre se hvordan dette passer naturlig inn i hverdagen vår. Det vil oppstå sosiale normer for hva som er riktig og galt, tror han.

På kafé på Majorstuen sitter Sairan Naoman (18) dypt konsentrert om Wordfeud. Hun enser ikke Erdal Aydin (23), som sitter på nabobordet og er oppslukt av VG på sin mobil. Enda mindre legger hun merke til Aleksander Mesøy (26) som haster forbi utenfor vinduet mens han sjekker Facebook.- Man blir jo avhengig. Jeg kunne aldri gått tilbake til vanlig telefon, sier Sairan Naoman.

Hun pleier å si ifra når noen blir oppslukt av telefonen midt i en samtale. Det gjør overhodet ikke Erdal Aydin.

- Det er jo helt vanlig, det nå. Det kan jo bli litt stille rundt bordet når alle er i sin egen verden. Men det er jo «der inne» det skjer, sier han.

- Men det har gått veldig, veldig fort. Snart slutter vel folk å gå ut, konstaterer han.

— Kanskje har vi mistet noe… Men sånn er det.

Kjærlighetshjelp

Nylig rapporterte den engelske avisen The Times at overforbruk av digitale medier er den raskest voksende årsaken til ekteskapsproblemer hos den katolske ekteskapsrådgivningstjenesten i Irland. Er vi også i ferd med å ofre kjærligheten?

Vi sender en mail til psykolog Andreas Løes Narum. Han svarer:

«Sitter på restaurant med min kone. Vi surrer med hver vår iPhone. Kan vi snakkes tirsdag?»

På telefonen:

- Jeg utelukker ikke at det kan være en årsak til at flere søker hjelp på sikt, men tror ikke det er en direkte årsak. Det betyr ikke at ikke problemet er alvorlig. Digitalt overforbruk er som en sykdom som sprer seg uten at vi merker den, sier Narum

- Vi lever i hastighetens tid. De fleste par har problemer med å finne nok tid til å gjøre noe meningsfylt sammen. Hvis man da bruker tiden sammen til å sitte med hver sin telefon, er det en bekreftelse på at denne tiden ikke er viktig. Hvis det i tillegg bare er én i forholdet som opplever dette som et problem, vil det være en stadig påminnelse om at man ikke er viktig for den andre.

Yoga!

Er det så farlig, da, undrer Trond Blindheim.

- Har man vært sammen lenge nok, er det ikke alltid så mye å snakke om. Jeg mener sosiale medier kan være en befrielse!

Blindheim vifter med telefonen, som har mottatt minst fem tekstmeldinger før han skrudde på lydløs.

-  Min kone tror all aktiviteten på sms og sosiale medier handler om rastløshet. Hun sier jeg må begynne med yoga og meditasjon for å finne roen. Hun har kjøpt en sånn matte. Jeg prøvde den i går, faktisk.

-  Da fant du roen?

— Jeg vil vel ikke akkurat si det. Men jeg var støl da jeg våknet i dag morges.

— Det kan jo bli litt stille rundt bordet når alle er i sin egen verden. Men det er jo «der inne» det skjer, sier Erdal Aydin (t.v.). Ved nabobordet spiller Sairan Naoman Wordfeud.