Gjeldsordningen er blitt så sjenerøs at en familie på fire kan sitte igjen med 40.000 kroner i måneden etter skatt – og bli gjeldfri etter fem år.

- Satsene for gjeldsordning er blitt mye høyere enn det som i utgangspunktet var tanken bak ordningen, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV).

Ideen bak gjeldsordningen er at personer med uoverkommelige gjeldsproblemer i løpet av fem år skal kunne bli helt gjeldfrie (se fakta).

Opprinnelig innebar det at de i denne perioden kun fikk beholde et lavt beløp av inntekten sin, mens det overskytende gikk til kreditorer. I løpet av de ti siste årene har imidlertid satsene for hva du kan sitte igjen med blitt så høye at de fleste kan beholde hele inntekten selv.

Det ønsker Audun Lysbakken nå å gjøre noe med.

- Det er viktig for legitimiteten til gjeldsordningen at det legges til rette for at kreditorene får noe igjen, sier han.

Kraftig økning i saker

I 2004 betalte kun 29 prosent av dem som hadde gjeldsordning noe tilbake til kreditorene. Ettersom satsene har økt mer enn lønnsveksten siden den gang, er det ifølge inkluderingsdepartementet sannsynligvis færre som betaler ned på gjelden i dag.

På oppdrag fra ministeren har en arbeidsgruppe sett på satsene for hvor mye personer som har gjeldsordning eller utleggstrekk får beholde. I dag får sistnevnte gruppe langt mindre til rådighet.

- Vi ønsker å samordne disse satsene. Det vil bety lavere satser for gjeldsordning og høyere satser for utleggstrekk. Forslaget vil sendes ut på høring i løpet av kort tid, sier Lysbakken.

I løpet av de siste fem årene har over 12.000 personer fått innvilget gjeldsordning i Norge (se grafikk).

Forsker Christian Poppe ved SIFO mener det langt fra er lukrativt å være på gjeldsordning:

- Det å ha et gjeldsproblem er svært tøft. Gjeldsordningen fungerer slik at det settes en grense på hvor mye du kan tjene før kreditorene får det overskytende. Mange tjener ikke nok til å nå opp til denne satsen, noe som dermed innebærer at de har det tøft økonomis, sier Poppe.”

- Ikke penger igjen

Finanstilsynet påpeker i rapporten Finansielle utviklingstrekk 2011 at gjeldsordningssatsene har økt betydelig siden ordningen ble innført i 1993.

I praksis vil personer på gjeldsordning kunne sitte igjen med beløp tilsvarende en normal lønnsinntekt for store deler av befolkningen (se eget regnestykke).

- I en del tilfeller vil folk på gjeldsordning med vanlig inntekt få beholde hele inntekten til livsopphold, sier Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Finanstilsynet skriver i rapporten at bankenes tapspotensial kan være større i dag enn da gjeldsordningen ble innført.

-  Kan disiplinere bankene

I løpet av det siste året har gjelden til norske husholdninger økt med over syv prosent. Det er den høyeste gjeldsveksten siden november 2008.

Med boligpriser på «all time high» er det mye som minner om krisen på slutten av åttitallet, som ledet til innføringen av gjeldsordningen.

- Jeg er bekymret. Det er ingen tvil om at det er høye boligpriser og lett å få lån. Det kan få store sosiale konsekvenser ved en ny nedgang, sier Lysbakken.

Han mener derfor gjeldsordningen er viktig for å gi en vei ut av uføret for dem som blir rammet.

- Samtidig kan det være disiplinerende for bankene, sier han.

Både Sparebanken Vest og DnB NOR er positive til at man har en gjeldsordning som gjør det mulig for dem med store problemer i livet å få en ny start.

- For romslige satser

-  Men det må være en balanse og en rettferdighet for hvor lett det skal være å få slettet gjeld. Ikke av hensyn til bankene, men til alle de som har det stramt økonomisk, men som betaler ned gjelden sin likevel, skriver informasjonsdirektør Thomas Midteide i DnB NOR i en e-post til BT.

- Livsoppholdssatsene har vært og er for romslige, skriver informasjonssjef Lars Ove Breivik i Sparebanken Vest i en e-post.

Breivik viser til at SIFOs standardbudsjett for forbruksutgifter er lavere enn satsene i gjeldsordningen, og at livsoppholdssatsene kanskje burde vært et sted mellom dagens satser og SIFOs.