- Hvis jeg skal være produktiv etter lunsj, kan jeg ikke spise varmmat, sier Jermund Ramsfjell. Risikoanalytikeren i Sparebanken Vest har lagt tre skiver med grovbrød, hardkokte egg, laks, samt en god slump med reker og majones på tallerkenen.

I banken betaler alle de ansatte 30 kroner for lunsj. Da kan de forsyne seg med hva de vil i den bugnende kantinen.

Slik er det ikke overalt. Bergens Tidendes undersøkelse viser relativt store variasjoner i hva arbeidsfolket må ut med om lunsjen skal kjøpes på jobb.

- I våre bedriftsundersøkelser kom det frem at medarbeiderne ville sette pris på et bedre tilbud med høyere kvalitet i kantinen. Derfor gjorde vi endringer på menyen bort fra den tradisjonelle påsmurte maten, til varmretter og et mer variert tilbud, sier informasjonssjef Lars Ove Breivik i Sparebanken Vest.

Kostbart på sykehuset

De ansatte i banken har dermed et kantinetilbud som er blant de beste prismessig. Hver kuvert koster egentlig 43 kroner, og subsidieres med 13 kroner.

I andre enden av skalaen er Helse-Bergen. De har en kafé, der de ansatte får 30 prosent rabatt. Der koster dagens varmrett 70 kroner for de ansatte.

- Det skyldes nok at sykehuset ikke subsidierer kantinematen. I tillegg har det selvsagt betydning at dette er en åpen kantine/kafé der alle kan handle. Det betyr at vi må kreve moms og varene blir 25 prosent dyrere for kundene, sier kommunikasjonsdirektør Mona Høgli i Helse-Bergen.

I DNBs nybygg i Solheims­viken er det rundt 1400 personer som skal spise lunsj daglig. Banken har bevisst valgt sunn mat på menyen.

- Vi sier vel at det serveres «brain food» i kantinen. Det betyr sunn mat som i stor grad er laget fra grunnen av her. Da kjøkkenet skulle planlegges, ble vi raskt enige om å gå bort fra et tradisjonelt kantinekjøkken og satse på et kjøkken som er på høyde med en restaurant, sier Katrine Trovik, sjef for DNB i Bergen.

Kantinen ble et viktig argument da det nye huset skulle selges inn til de ansatte.

- I prosessen ble det viktig å kunne vise til at vi ville legge ressurser i en ekstra god kantine.

Betyr mer enn å spise

- Lunsjen er et måltid der det er langt mer enn det å bli mett som betyr noe. Våre undersøkelser viser at sosiale, kulturelle og emosjonelle verdier skal realiseres gjennom et slikt måltid, sier forsker Annechen Bugge ved Statens Institutt for Forbruks­forskning (SIFO).

- Det å sette seg ned med kollegene er viktig. Men det behøver ikke nødvendigvis skje i en stor kantine. Tenk på alle lærerværelsene rundt omkring. De kan fylle det samme behovet uten at det er egen matservering, sier Bugge.

Nordmenn har fortsatt en kaldmatkultur til lunsj. Bare 12 prosent i SIFOs undersøkelse hadde tatt varm mat i lunsjen forrige gang de spiste.

Det er fortsatt brødmaten som regjerer. 64 prosent av de spurte i samme undersøkelse svarte at den siste lunsjen de hadde spist besto av grovt brød.

DNB-sjefen bekrefter også at folk ikke konverterer til varm mat, selv om de har et godt tilbud av slike retter.

- Vi fikk mye større pågang på den tradisjonelle brødmaten enn vi trodde da bygget i Bjørvika i Oslo sto ferdig. Derfor økte vi innslaget av brød og reduserte noe på varmmaten her i Bergen.

Sverger til matpakken

katrine_trovik.jpg

Hos DNB i Solheimsviken er det også noen som sverger til matpakken.

- Det viser seg at noen holder på matpakken selv om vi har en kantine som her. Det er det full anledning til, og de kan da benytte seg av at det er gratis kaffe og frukt om de ønsker det, forteller direktør Trovik (bildet).

- Det mest overraskende for meg er hvor sterkt matpakken fortsatt står. 53 prosent av alle spurte svarte at de brukte matpakke én til flere ganger i uken. Mens inntrykket som har vært skapt i offentlig debatt er at matpakken er noe som er avleggs, og at alle ønsker seg varm mat, sier Annechen Bugge.

Mens de fleste i Sparebanken Vest drar kortet og får kantine­billett til 30 kroner, velger vaktmester Tore Nilsen matpakken.

- Det er så mye god mat her, at hvis jeg skal spise det hver dag, så har jeg ingenting å kose meg med hjemme, sier han.