Er du trygg på at de gamle redningshelikoptrene kan gjøre en god jobb i ti år til? Si din mening i kommentarfeltet.

Det suser hissig i hangardørene på Rygge flystasjon.

Det er en slik stormfull høstkveld det føles trygt å ha en helikopterredningstjeneste som er klar til innsats når som helst: Uansett om det er en uheldig båtfører som har fått problemer i uværet — eller kanskje en ung gutt som har gått seg bort i skogen.

Siden 1972 har Sea King-helikoptrene vært et kjærkomment syn for nødstedte mennesker over hele Norge.

Går ut over beredskapen

Det vil de også være i flere år fremover. For som Aftenposten fortalte tidligere denne uken er fremdeles ikke nye redningshelikoptre bestilt, og det første vil neppe være på plass før i 2017. De som jobber her til daglig er innstilt på at de må fly Sea King frem til 2022. Da er helikoptermodellen 50 år gammel.

— Mange land faser ut Sea King-helikoptrene, og leveringstiden på deler har økt. Samtidig er det både tungvint og tidkrevende med vedlikehold. Det gjør det vanskelig å holde helikoptrene i beredskap til en hver tid, sier avdelingssjef Dag Jakobsen ved 330-skvadronen på Rygge.

Regjeringen har som mål at beredskapen for redningshelikoptrene skal være 100 prosent - altså at det alltid skal være et helikopter tilgjengelig på hver base til en hver tid. Men maskinsammenbrudd og vedlikeholdsbehovet på Sea King gjør at beredskapen nå ligger på 98 prosent.

Økning på 250 millioner kroner

For hver time de gamle redningshelikoptrene er i luften må de, avhengig av alder, skrus på i mellom 20 og 30 timer, noe som blir dyrt. Tall Aftenposten har fått viser at utgitene til redningshelikoptertjenesten økte fra 378 millioner kroner i 2008, til et budsjett på 622 millioner neste år.

Noe av summen er knyttet til etablering av nye vaktordninger, men økte vedlikeholdskostnader for å holde de gamle helikoptrene i luften står for mesteparten av økningen. Justisdepartementet er forberedt på at det er en utvikling som vil fortsette.

— Det er veldig vanskelig å si nøaytig hva som vil skje, men det er klart at det vil bli krevende og kostbart å holde dem i luften. Det verste som kan skje er at vi mister et helikopter i et havari, eller at dyre deler som en girkasse ryker. Det er jo slik at jo eldre maskinen blir, jo større muligheter er det for at noe går i stykker. Da kan det fort bli dyrt, sier Hafnor.

Kommer på topp av milliardinvesteringene

Disse utgiftene komme på toppen av de 16,8 milliardene regjeringen skal bruke på å kjøpe nye redningshelikoptre. De nye maskinene vil trolig ikke erstatte Sea King før 2022. I en orientering til Stortinget skriver Justisdepartementet at utviklingen fremover er «beheftet med usikkerhet». De legger også til at det økte vedlikeholdsbehovet kan føre til «kortere eller lengre beredskapsbrudd der helikopter ikke er tilgjenglig for nødstedte».

— Det er en fare for at delekostnadene vil øke etterhvert som det blir mindre deler tilgjengelig. Vi har forsøkt å få tak i delehelikoptre, men det har ikke lyktes, sier Hafnor.

Nå forbereder de ansatte i 330-skvadronen seg på ti nye år i luften med Sea King - selv om enda mer tid enn før trolig vil bli tilbragt på bakken.

— Vi ønsker ikke å svartmale situasjonen. Sea King gjør fremdeles en meget god jobb, selv om vedlikeholdet har blitt mer tidkrevende. Men det er klart at dårligere deletilgang og vedlikeholdet på sikt vil få konsekvenser for beredskapen, sier Jakobsen.