I begynnelsen av mars slo politi, brannvesen og kommunens bygningsinspektører til i Haslevollen 16. Her fant de en enebolig bygget om til seks små utleieenheter.

I kjelleretasjen, der det ifølge godkjente tegninger skulle vært boder, delte fire personer én leilighet. Leilighetene i kjelleretasjen var til dels sterkt angrepet av muggsopp. Inspektørene beskriver lukten som sterk og stikkende. Leilighetene manglet også røykvarslere og brannslukningsapparater.

Finner ikke andre steder å bo

Aften har møtt «David» (24) på Haslevollen, der han har bodd et halvt år. Han deler 40 kvadratmeter med to andre. Husleien er 9000 kroner i måneden. Veggene i stua er fulle av muggsopp. Luften er klam og innestengt.

– Jeg vet det ikke er sunt, men det er vanskelig å finne et sted å bo. Foreløpig går jeg med avisen hver ettermiddag og tjener ikke nok til å få meg egen leilighet, sier «David». Han ønsker ikke å bli identifisert i avisen, fordi han er redd for problemer med utleier.

24-åringen viser frem en såpeflaske han har kjøpt for å vaske bort muggsoppen.

– Det er blitt litt bedre. På soverommet er nesten all muggen borte, men det lukter fortsatt.

I Polen venter hans kone og baby.

– Planen er at de skal komme hit i løpet av året, men dette er ikke noe sted å bo med en baby, mener «David». – Eieren bryr seg bare om penger. Han vil ikke hjelpe når vi forteller om noe som er galt. For en stund siden begynte det å renne vann fra taket på badet. Da kom noen og hugget ned fliser i taket, slik at vi ikke skulle få dem i hodet. Siden har det ikke skjedd noe. I går kom eieren med brannslukkingsapparat og brannvarsler. Det er sikkert på fordi bygningsinspeksjonen har vært her.

Får mange tips

Saken i Haslevollen 16 ikke unik. Et søk i Plan— og bygningsetatens (PBE) arkiver viser mange eksempler på at huseiere bygger om uten tillatelse, leier ut kjellere som ikke egner seg som bolig eller der gamle, forfalne industribygg og brakker tas i bruk som bolig.

– Vi får stadig inn tips. Dette har nok økt endel i omfang de siste årene, sier Chris Hartmann i PBEs ulovlighetsavdeling.

– De verste sakene er der utleier setter folks liv og helse i fare. Vi har sett eksempler der folk bor innesperret nærmest uten lys og luft i kjellere, og der det er så dårlige rømningsveier at hvis det skjer en ulykke, blir det dødsfall.

Inspektør Lars Henrik Kristiansen i Brann- og redningsetaten sier at de stadig avdekker graverende boforhold rundt om i byen.

– Det blir bare mer og mer av dette. Det er på grunn av boligprisene. Folk utnytter det. Det er mange steder i denne byen hvor det ikke er godt nok å bo, sier han.

PBE har sendt varsel om tvangsmulkt til huseieren etter befaringen i Haslevollen 16. I tillegg er bydelsoverlegen koblet inn i saken. Eieren har fått frist til 30. mars med å uttale seg. Saken er også oversendt skattemyndighetene.

Skylder på leietagerne

Eier Ahmad Urfan hevder den ulovlige leiligheten tilfredsstiller alle krav til lysforhold og rømningsveier.

– Firmaet som bygget om huset skulle ha søkt om tillatelse også for den siste leiligheten. Det vil nå bli gjort, sier Urfan. Han gir leietagerne skylden for muggsoppen.

– Jeg vet ikke om det er fordi de fryser, men særlig i vintersesongen stenger de alle luker og fyrer for fullt. Da danner det seg fukt rundt vinduer og på veggene. Jeg har mange ganger gitt beskjed om at de må lufte, men har vært uheldig med valg av leietagere, sier Urfan. Han hevder det er leietagerne som har flyttet brannvarslere og brannslukkingsapparater ut i garasjen, og sier at samtlige leieinntekter er rapportert til skattemyndighetene.

– Jeg har leiekontrakt med kun én eller to personer i hver leilighet. Leiligheten skal ikke brukes som oppholdssted for andre. Jo flere som bor der, jo mer slitt blir leiligheten og det blir mer vedlikeholdskostnader for meg. Men jeg kan jo ikke være der hele tiden og følge med på hvor mange som går ut og inn, sier Urfan.

31 bodde ulovlig i barnehage

I vinter er to hybelbygg med tilsammen 50 beboere blitt stengt på dagen av brannvesenet.

24. februar stengte brannvesenet et ulovlig bokollektiv i Husebybakken 6. Den tidligere barnehagen var bygget om til hybelhus for 31 østeuropeiske bygningsarbeidere. Senger var plassert på bad og i rømningsveier, og brannvarslingsanlegget var ute av drift.Byggets eier, EMK bygg, jobber for å få omregulert eiendommen. Før jul leide de ut barnehagen til et byggefirma fra Trysil. Ifølge kontrakten skulle leietageren selv søke om midlertidig bruksendring før de tok bygget i bruk. I stedet har byggefirmaet leid barnehagen videre til en tredjepart.

– Leietager hadde fått nøkkel for å begynne å tømme bygget. Kontrakten skulle ikke tre i kraft før leietager fikk tillatelse til å bruke barnehagen som midlertidig bolig. Vi ble lurt, rett og slett, hevder Eldar Vartdal i EMK bygg. Han sier de ikke har fått inn en krone i leieinntekter.

– Slikt skjer jo på grunn av all byggevirksomhet i Oslo. Man trenger boliger også for alle bygningsarbeiderne. Så er det noen som tilsniker seg bygg på denne måten, sier Vartdal.

— Livsfarlig

Et kontorbygg med 20 hybler i Strømsveien 193 ble stengt på dagen av brannvesenet.

En rekke etater, politi og Arbeidstilsynet samarbeidet om aksjonen 4. september 2011. Politiet knyttet både kriminalitet og prostitusjon til adressen. Og bygget var ikke godkjent som bolig. Ti rom i hver etasje var leid ut. I tillegg fant man fire hybler i en nabobygning. Brannvesenet la ned bruksnektelse samme kveld.– For at vi skal gi bruksnektelse må det være overhengende fare for menneskeliv. Da stenger vi på flekken. Dette bygget manglet røykvarslere og slukkeutstyr og det elektriske anlegget vær svært dårlig. I rømningsveiene var det lagret madrasser og annet brennbart materiale, forteller Lars Henrik Kristiansen i Brann— og redningsetaten.

Fra vinduene i annen etasje var det over fem meter ned til bakken. Det fantes ingen alternative rømningsveier, og vinduene var vanskelige å åpne. Få uker etter at brannvesenet la ned bruksnekt, brant en av bygningene, der det var fire ulovlige hybler, ned til grunnen.

Plan- og bygningsetaten reagerte på bruken av kontorbygget allerede i 2007. Den gang lovet eieren å rydde opp, men unnskyldte seg med at mange av beboerne ville ha vansker med å finne ny bopel.

Kontorbygget eies av firmaet Rudolf Follestad, som beklager at bygningen er benyttet i strid med regelverket.

Bygningen står kun i påvente av ny regulering for Breivoll, og er blitt leid ut for en symbolsk sum til «enkel lagring og næringsvirksomhet», opplyser firmaets medeier Marianne Follestad Løfsgaard.

– Etter forrige pålegg sa vi opp leietager, og bygget ble tømt for beboere. Forbudet mot å bo ble presisert overfor ny leietager, nettopp for å unngå å komme i samme situasjon igjen. Vi er klar over at ansvaret for eiendommen ligger hos oss. I fremtiden vil vi sørge for jevnlig tilsyn, skriver Follestad.