I en ny doktoravhandling trekker førsteamanuensis Knut Martin Tande ved Det juridiske fakultet i Bergen, opp grensene for hva som er lovlig og ulovlig lenking på nettet.

Disse grensene kan få store konsekvenser for hvilken rettslig råderett ulike aktører har over materiale på nettet.

Lenker på nettet kan være i strid med flere regelsett, både åndsverkloven og markedsføringsloven. I avhandlingen fokuserer Tande mest på om eksterne lenker, det vil si til materiale som andre har publisert på nettet, er i strid med reglene i åndsverkloven.

Skiller mellom ulike lenker

— Det er klart at mye av den eksterne lenkingen på nettet er ønskelig, både for den som har skapt åndsverket og for brukeren av nettet. Problemene oppstår når lenkingen er av en slik art at den som har opphavsretten mister råderetten over stoffet sitt, sier Tande til bt.no.

I avhandlingen skiller Tande mellom ulike typer lenker, og vurder hver enkelt lenketype i forhold til lovverket. Han skiller mellom manuelt etablerte lenker og lenker som etableres ved automatiserte prosesser og søkemotorer. Tande skiller også mellom lenker til web-sider og til enkeltfiler, eksempelvis filer med musikk og film.

Ephemera på bt.no

  • Dersom vi på bt.no legger ut en mp3-fil til en ny singel fra Ephemera, uten å ha avtalt det med gruppen. Hvordan stiller det seg?

— Det vil være klart ulovlig, fordi bt.no da gir allmennheten en tilgang til musikken som Ephemera eller andre rettighetshavere til deres materiale har opphavsretten til. For den som laster ned musikken fra bt.no, er det litt mer uklart. Etter norsk lov i dag gjør den som laster ned musikken ikke nødvendigvis noe ulovlig. Nye EU-direktiv som kommer til å bli tatt inn i norsk lov, vil derimot gjøre det klart ulovlig å laste ned musikken, forklarer Tande.

Tande understreker at problemstillingen i avhandlingen hans ikke gjelder noen av de to nevnte problemstillingene. Spørsmålet er om en nettaktør som lenker direkte til mp3-filen som bt.no har lagt ut på nettet, utøver en selvstendig krenkelse av opphavsretten til musikken på samme måte som bt.no.

Opphavsretten mer sentral

— Tidligere har opphavsretten spilt en beskjeden rolle, fordi det ikke var å mye kjøp og salg av immaterielle produkter.

Nå eksploderer salget av cd-er, dvd-er, dataspill og dataprogrammer. I tillegg gjøres materiale tilgjengelig i digitale nettverk i mye større utstrekning enn tidligere. Opphavsretten har dermed fått en stadig større betydning, mener Tande.

Åndsverklovens gir den som eier åndsverket enerett til å råde over sine verk i form av eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring. I avhandlingen drøfter Tande hvordan han mener dette skal forstås i forhold til eksterne lenker på nettet.

Nyhetsagenter problematisk

  • Mange typer lenking, som eksempelvis lenking til hovedsiden til et nettsted eller til en enkelt web-side på nettstedet er rettslig sett uproblematisk etter min mening. Derimot vil for eksempel nyhetsagenter som legger ut flere manuelt etablerte eller automatisk oppdaterte eksterne lenker til ulike nettaviser, være problematiske fra en opphavsrettslig synsvinkel. Det er når en begynner å strukturere og presentere andre sine åndsverk gjennom lenkene en står i fare for å krenke råderetten til opphavsmannen til åndsverket, forklarer Tande.

www sin grunnleggende struktur er avhengig av visse former for ekstern lenking. Tande argumenterer derfor for at grensen mellom tillatt og ikke tillatt ekstern lenking i størst mulig grad må ivareta alle aktørers interesser.

Opphavsrett nytt fag i Bergen

— Lovverket bør være såpass fleksibelt at den som eier åndsverket, kan få økonomisk gevinst av det, samtidig som brukerne sine interesser på nettet blir ivaretatt. Når det gjelder ekstern lenking mener jeg at dagens åndsverklov kan tolkes slik at den fremstår som tilpasset den teknologiske utviklingen, sier Tande. Det er imidlertid ikke alle opphavsrettsjurister som er enige i det.

I flere dommer fra Norden, Tyskland og USA, er det foretatt grensedragninger mellom tillatt og ikke tillatt ekstern lenking. Rettspraksis er imidlertid ikke entydig når det gjelder hvor grensen skal trekkes.

Interessen for opphavsretten er økende. Tande håper at de kan starte et valgfag i opphavsrett ved Universitetet i Bergen til høsten.

Og doktorgraden kommer på nettet?

— Og doktorgraden din blir lagt ut på nettet, slik at vi kan lenke til den?

— Nei, den kommer ut som bok, og blir nok ikke lagt ut på nettet. I alle fall ikke ennå, smiler doktoranden. Han kan kunsten å forsvare åndsverket sitt, denne mannen.

LENKEMANNEN: Førsteamanuensis Knut Martin Tande (36) disputerte fredag med avhandlingen: "Lenker til andres materiale på www som selvstendige krenkelser av åvl. § 2, åvl. § 43 eller mfl. § 1."
PÅL ENGESÆTER