De som planlegger å dra til London under de olympiske leker, burde lese Radetzkymarsjen av Joseph Roth.

For ingen steder minner så mye om fin de siècle-Wien som dagens London — både på godt og vondt.

For hundre år siden nærmet den tilsynelatende udødelige keiser Franz Josef seg en alder av 82 år. I år feirer dronning Elizabeth II sitt diamantjubileum, som betyr at hun har regjert siden 1952. Den vitale 86-åringen har oppnådd den samme æra av udødelighet som den gamle habsburgske keiseren, som hun uten tvil har et fjernt slektskap til.

Diamantjubileum

Forrige uke så jeg et imponerende antall medlemmer av et militærkorps som, iført bjørneskinnshatter og røde uniformsjakker, øvet i forkant av feiringene i juni. Der jeg sto fast i trafikken, grublet jeg på hvordan Storbritannia - i en tid med dype kutt i forsvarsbudsjettet - fremdeles kan koste på seg verdens flotteste militærkorps.

«Nøkternhet» er blitt statsminister David Camerons slagord, mens han baler med det enorme underskuddet hans forgjengere i Labour la grobunnen for. Men det er ikke noe nøkternt over diamantjubileet. Ifølge den offisielle nettsiden vil opptil tusen båter delta i en parade på Themsen den 3. juni, mens dronningen selv forbereder seg på å lede en av de største flotiljene man noensinne har sett på elven.

For ett århundre siden falt Europa fra hverandre på grunn av en kombinasjon av imperiers forfall, etniske konflikter og ustabil økonomi. Alle tre elementer er til stede i dagens Storbritannia.

En levning

«The United Kingdom» - som består av Storbritannia og Nord-Irland - er en levning fra en epoke da nesten alle de mektige landene i Europa var multietniske keiserdømmer som ble holdt sammen av høyt aktede dynastier. Habsburgerne ble avsatt i slutten av første verdenskrig, sammen med fyrstehuset Hohenzollern, ottomanerne og Romanov-familien. Mindre kongehus, som det nederlandske og spanske, har overlevd. Men bare fyrsteslekten Saxe-Coburg-Gotha, som Windsor-familien var kjent som - før det ble oppfattet som litt for tysk - holder på de blendende verdiene fra tiden før 1914.

Roths Radetzkymarsj skildrer det habsburgske Østerrike-Ungarns siste krampaktige hurra. Hovedsynderne er kroatene, tsjekkerne, ungarerne og slovenerne med sin pedantiske nasjonalisme.

Akkurat nå forbereder skottene seg på en folkeavstemning om uavhengighet. Waliserne kan bli de neste.

Et annet karakteristisk trekk ved Wien omkring 1912 var avisenes bombastiske stil, som spesialiserte seg på å publisere skandalehistorier og skinnhellige kommentarer til dem. Satirikeren Karl Kraus gikk aldri trett av å latterliggjøre Neue Freie Presses hykleri. Han ville elsket Leveson-granskningen av den britiske tabloidpressens telefonhacking, verdens mest skruppelløse aktører i å tilfredsstille offentlighetens begjær.

Giftig populisme

Slik Wien fremsto for hundre år siden, er London i dag en av verdens mest kreative byer. Nevn en favorittforfatter! Ian McEwan. Favorittkunstner? Francis Hamel. Favoritten blant operahus? Covent Garden. (Til forskjell fra The Met i New York stenger de en ikke ute hvis man kommer ett minutt for sent til andre akt.)

Likevel, som i Wien i 1912, eksisterer kulturelt talent side om side med en giftig populisme.

Den gang var det fatale stridspunktet det «jødiske spørsmålet». I dag er det et potensielt like farlig spørsmål som reises i tilknytning til de store muslimske innvandrersamfunnene i byer i nord, som Rochdale, der et nettverk av ni pakistanske og afghanske menn er funnet skyldige i å ha ruset flere mindreårige jenter og utsatt dem for gjengvoldtekt. Det ga det høyreradikale British National Party en gyllen anledning til å demonstrere.

Imperiers forfall

For ett århundre siden falt Europa fra hverandre på grunn av en kombinasjon av imperiers forfall, etniske konflikter og ustabil økonomi. Det bekymringsfulle er at alle tre elementer er til stede i dagens Storbritannia.

Tidligere denne måneden ble vi minnet om at London er stedet å gjøre det hvis man ønsker å ramme en amerikansk finansinstitusjon så det virkelig kjennes. I 2008 var det finanshuset American Insurance Group (AIG). I år er det den amerikanske storbanken JPMorgan Chase. Mannen som var ansvarlig for milliardtapet — som ga ham tilnavnet «London-hvalen» - bærer utrolig nok det habsburgske navnet Bruno Iksil.

Et laboratorium for undergang

I likhet med store deler av Europa har Storbritannia opplevd et nytt fall i økonomien like etter forrige konjunkturnedgang. Sist uke reduserte den engelske sentralbanken igjen prognosen for økonomisk vekst. Selv om Storbritannia er utenfor eurosonen, vil landet bli enda mer skadelidende hvis krisen i Hellas fører til at EUs økonomiske og monetære union bryter sammen. Internasjonale finanskriser er ikke bra for internasjonale finanssentre.

Karl Kraus kalte en gang det habsburgske Østerrike for «et laboratorium for verdens undergang» (Versuchsstation des Weltuntergangs). Jeg hater å uroe OL-arrangørene, men vil man en dag si det samme om Windsorenes England? Jeg håper det ikke, men er redd for det.

Oversatt av Unni Wenche Grønvold