Les også:

Hver eneste september går dagligvarebransjen av hengslene for å dumpe prisene på fårikålkjøtt og kål. Sent i fjor ble også «ribbekrig» et tema frem mot jul, mens harde priskutt på grillmat har preget våren og sommeren de siste årene.

Men mynten har to sider.

Når kjedene dumper prisene på lokkematen, er de samtidig nødt til å heve prisen på andre varer. Alle skal tjene penger.

Skal du for eksempel ha et fårikållag, hvor mange av gjestene foretrekker å skylle ned maten med lettøl, fordamper overskuddet fra billigmat i økte priser på lettøl.

Lavpris på mat

Mens prisen på kål og lam har falt med henholdsvis 60 og 20 prosent de siste seks årene, har prisen på lettøl steget med 70 prosent.

Det viser en gjennomgang Aftenposten har gjort av prisstatistikkene til Statistisk sentralbyrå i perioden august 2005 til juli 2011. Der svin og kjøtt har falt kraftig, stiger samtidig prisene på andre varer folk bruker ofte, som juice og saft.

Gjennom avisannonser er det klart at man i fjor på det billigste fikk fårikålkjøtt til under 30 kroner kiloen og kål til under 2 kroner kiloen.

Målet er å få deg inn i akkurat sin butikk.

Sløve med priser

Og det er mulig for kjedene å gjøre det på denne måten fordi nordmenn i sum ikke er så opptatt av pris som man tror.

— Nordmenn er ekstremt opptatt av lave priser. Men så snart vi er inne i en lavprisbutikk, er vi frelst, har den tidligere lederen av Matkjedeutvalget, Einar Steensnæs, sagt til Aftenposten.

— Når vi er inne i butikken, kjøper vi kjedens erklæring om at den er billigst. Da forsvinner prisbevisstheten, la han til.

Lokkemat

Noe av prisstigningen skyldes høyere priser på råvarer, men en del av prisene i butikkene har steget mer enn prisoppgangen på råvarer skulle tilsi.

Dermed blir det tydelig at når mange priser presses ned, presse andre priser opp.

— I teorien stemmer dette, men vi kompenserer ikke i en direkte kampanje. Prisene settes ut ifra den profilen man ønsker for kjeden, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop Norge.

Ole Robert Reitan i Rema 1000 sier at butikkjeden taper opptil 400 millioner kroner i året på å selge kjøtt til lave priser.

Det er lønnsomt å selge kylling selv om kyllingen i seg selv ikke er lønnsom.
Ole Robert Reitan i Rema 1000

Bra med tap

— Vi selger mye av ferskvarene med tap. Det er opplagt at hele bransjen taper mye på disse varene, det er en veldig priskonkurranse, sier Reitan.

Han forklarer at spesielt middagsmaten er svært viktig om du driver butikk.

— Der du handler middagsmaten din, der handler du resten også, sier Reitan.

— Det er lønnsomt å selge kylling selv om kyllingen i seg selv ikke er lønnsom. Det er viktig at kundene kommer til oss for å handle, forklarer Reitan.

Resten av det du handler tjener han og butikkene godt på. Reitan trekker frem importerte dagligvarer som ikke er mat, som lønnsomme produkter.

— En del av merkevarene har gode marginer, sier Reitan.