Hittil i år har norske bedrifter solgt varer for 11,7 milliarder kroner til Kina. Fra januar til og med oktober importerte vi kinesiske produkter for 37, 6 milliarder kroner.

Selv om forholdet mellom Norge og Kina har vært svært dårlig etter at den kinesiske dissidenten ble tildelt Nobels fredspris i 2010, har handelen økt.

For ett år siden vakte det oppsikt da Statistisk sentralbyrå kom med sin statistikk over handelen mellom Norge og Kina. Tallene viste at handelen vokste, i skyggen av all den politiske støyen.

Liten vekst

I dag offentliggjør byrået tall som viser at trenden fortsetter, men bildet er noe mer nyansert. Eksporten av norske produkter til Kina er 1 milliard kroner lavere enn i fjor, men fortsatt 1 milliard kroner høyere enn samme periode i 2010.

Byrået ser ingen politisk dramatikk bak nedgangen i år. Det var ventet at kinesernes behov for norske varer ville avta litt, med tanke på at de selv opplever redusert økonomisk vekst.

Byrået minner også om at det er naturlige svingninger i kinesernes import fra år til år. Derfor er det vanskelig å bruke tallene som politisk barometer.

Faller i fisk

Verdien av norsk fiskeeksport har sunket, det gjelder særlig makrell, sei og hyse. Men det skyldes ikke nødvendigvis mindre kjøpelyst. Prisene har falt sammenlignet med i fjor.

Etter fredsprisen fortalte laksenæringen at det ble vanskeligere å selge til Kina. Den bekymringen må ha vært midlertidig. Sammenlignet med i fjor er årets salg til Kina tre ganger så stort. I alt har kineserne kjøpt 9200 tonn laks.

Byrået advarer mot å trekke for raske løsninger. Det kan måle handelen med etablerte produkter, men har ikke statistikk over muligheter det ikke ble noe av.

Næringslivet har først og fremst advart mot at det er vanskelig å opprette nye kontakter og etablere ny virksomhet. I Kina er man avhengig av politiske kontakter, og det er vanskelig for nordmenn fortsatt.