Tannlegen skal fortsatt betales av egen lommebok, slår Stortinget fast. Men nye refusjonsordninger gir bedre støtte til dem som trenger det mest.

De siste månedene har debatten omkring tannbehandling i Norge pågått, og norske helsemyndigheter er fra mange hold kritisert for ikke å ta tannhelse på alvor.

I januar kom Regjeringens svar: Samlet offentlig refusjon for tannbehandling ble styrket med 137 millioner kroner. Men kritikken stilnet ikke med det.

For det kommer ikke mange friske kroner inn i den offentlige refusjonsordningen: Pengene er de samme som de med høyest tannlegeregning tidligere kunne trekke fra på selvangivelsen. Fra i år forsvinner nemlig muligheten til å trekke store tannlegeregninger fra på skatten. Det hele dreier seg altså om en overføring fra skatt til helse.

Skatt på helse

- Det er til syvende og sist staten som tjener på dette, politikerne gir med den ene hånden og tar med den andre. Det er en uting å skulle betale skatt på egen helse, sier spesialisttannlege Torkel Kolsrud.

De fleste vil heller ikke merke noen forbedring – prisen hos tannlegen blir den samme. For voksne, friske mennesker skal fortsatt betale sin tannlegeregning selv, uten støtte fra det offentlige, slår Regjeringen fast.

Ja, enkelte pasienter vil endog oppleve at refusjonen blir mindre enn tidligere. For selv om myndighetene har plusset på de 137 millionene, og tilført enda en ekstra million for prisstigning i 2012, vil det i realiteten skje en reduksjon av offentlig støtte til tannbehandling i Norge. Antallet nordmenn som skal dele på pengene har nemlig øket så mye, at det likevel vil bli mindre på hver. Refusjonstakstene prisjusteres i gjennomsnitt med 1,1 prosent, mens prisøkningen ellers er på 3,1 prosent.

Prioriterer noen

Tre pasientgrupper er imidlertid blitt prioriterte, og vil nå få dekket en større andel av tannlegeutgiftene med offentlige refusjoner. Dette gjelder barn som må ha tannregulering, de som behandles for tannkjøttsykdommen periodontitt, og ikke minst pasienter med sjeldne, ofte medfødte munn— og tannlidelser.

Av pengene som nå er overført, er 100 millioner øremerket å gå til behandling av periodontitt - en kronisk tannkjøttsykdom som svært mange mennesker lider av, og som krever livslang oppfølging. Rundt åtte prosent av befolkningen har behov for aktiv behandling for dette, og refusjonen for slik oppfølgende behandling er nå styrket, fastslår helsedirektoratet.

To millioner kroner fra de tidligere særfradragene er avsatt til en helt ny, og etterspurt tjeneste: En markedsportal i samarbeid med forbrukerrådet, hvor alle landets tannleger må legge inn sine priser på 15 av de mest vanlige behandlingene.

Resten av de 138 millioner kronene fordeles i hovedsak på mindre pasientgrupper som får behandling etter såkalt refusjonstakst, blant annet en del sjeldne tannlidelser som nå vil dekkes helt gjennom trygden.

- Ingen styrking

Regjeringens argument for å innføre nyordningen er dermed ikke at tannhelse skal bli et større offentlig ansvar enn tidligere, men at pengene skal fordeles annerledes – ut fra en mer sosial profil. At en ligningsfunksjonær uten medisinsk kompetanse skal kunne vurdere hvilke tannlegeutgifter som er nødvendige, er også et motiv.

Men etter at tannhelse ble et tema under siste valgkamp, hadde mange forventet seg at det offentlige skulle ta et langt større økonomisk ansvar for norske tenner.

Generalsekretær Richard R. Næss i Tannlegeforeningen stiller seg undrende til de nye forskriftene.

— Dette er en omfordeling, og ingen styrking av tannhelsen. De tar fra noen, og gir mer til andre. Men støtten går nå mer målrettet til dem som trenger det mest. Det er vi positive til, sier Næss.

Vekk fra kroppen

- Helsevesenet har klart å definere munnen vekk fra kroppen. Vi må se helse som en helhet, sier Kolsrud.

Han fremholder at pasienter som skal gjennomgå en eller annen operasjon først sjekkes for infeksjoner ellers på kroppen – mens vedkommende kan ha en alvorlig infeksjon i munnen, uten at den blir oppdaget.

- I dag er det svært godt dokumentert at periodontitt og annen betennelse i munnen kan være direkte årsak til alvorlig hjertesykdom, sier Kolsrud.

Periodontitt

Helsedirektoratets overtannlege Per Lüdemann fremholder at de nye refusjonstakstene tvert i mot skal styrke oppfølgingen for denne pasientgruppen.

- En rekke restriksjoner som tidligere har lagt begrensninger på offentlig refusjon til oppfølging av periodontitt er nå fjernet, sier Lüdemann.

Avdelingsdirektør Erik Hviding i Helsedirektoratet viser til at Folketrygden i fjor støttet tannbehandlingen i Norge med drøyt 1,4 milliarder kroner, i tillegg til 2,7 milliarder til offentlige, fylkeskommunale tannhelsetjenester.

- Til sammenligning var offentlig støtte til fysioterapi 1,5 mrd. Vi har ikke dårlige refusjonsordninger til tannpleie i Norge sammenlignet med andre land, sier Hviding.