— Økonomisk sett er det jo et tapsprosjekt. Men man har iallfall fleksitid, sier Knut Arne Birkedal, som for tiden sjonglerer en dagjobb som består av både doktorgrad i reservoirfysikk og halvannet år gamle Jonathan Hjalmer.

I andre etasje på Institutt for fysikk samles stipendiatene som fortsatt har kontortid i juli rundt deres felles spleiselag kaffemaskinen.

— Vi kunne nok alle gått ut i godt betalte jobber, men man får ingen mulighet til å jobbe så fritt i det private. Når man skal gjøre det samme i tre-fire år må motivasjonen være at du liker det du holder på med, sier Sigrid Ina Simonsen, som nettopp er i gang med det første av fire år med teoretiske studier av Rydberg-atomer.

Ikke lønnsomt

Fagforeningen Tekna har analysert lønnsomheten ved å ta en doktorgrad innenfor teknologi og naturvitenskap. Konklusjonen er at det gir 2-4 prosent høyere inntekt i privat sektor og mellom 7 og 9 prosent i offentlige jobber.

— Dette er for lavt, særlig fordi doktorgrad er forbundet med en rekke usikkerhetsmomenter. Kostnaden ved en doktorgrad er den inntekten du alternativt kunne mottatt ved å gå rett ut i jobb, og for høyt lønnede grupper er denne høy, sier Erik Strøm, direktør for samfunnspolitisk avdeling i Tekna.

En jobb i privat sektor for teknologer gir en startlønn på ca 450.000 kroner, mens begynnerlønnen til en stipendiat er 380.000. Ifølge Strøm tar det ti år for en arbeidstaker med doktorgrad å ta igjen en med mastergrad i privat sektor. Selv om analysen viser en viss lønnsgevinst for kandidater med doktorgrad, undertreker Strøm at det er vanskelig å måle om dette faktisk skyldes doktorgraden.

— Høyere gjennomsnittsinntekt betyr ikke nødvendigvis at det lønner seg. De som tar doktorgrad er ofte "flinkere” enn gjennomsnittet, og flinke mennesker tjener som regel også mer, sier han.

Mens antall disputaser generelt sett har økt markant de siste 30 årene, har antallet vært stabilt innenfor teknologifagene.

— Før var det nok slik at det å være forsker ga helt unike muligheter. Men i dag har man private bedrifter med store forskningsenheter som kan tilby jobb i internasjonale miljøer og krevende oppgaver i forskningsfronten, sier Strøm.

- Bare idealister

— Med dagens arbeidsmarked er det nok bare idealistene som fortsetter i akademia, sier nestleder i Akademikerne, Åsmund Knutsen.

Antall disputaser har økt markant de siste 30 årene, fra omkring 2000 på 80-tallet til nesten 10.000 de siste ti årene. Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det 1489 kandidater som jobbet med doktorgrad i 2010, og 206 nye ble tildelt stipend. Samme år disputerte 1184 nye doktorer i Norge. 20 prosent av disse var tilknyttet UiB. Akademikerne er særlig opptatt av at det er altfor få faste stillinger som venter etter endt doktorgrad.

— Man må sørge for et godt system for å ta vare på dem etterpå. Midlertidige ansettelser er en betydelig hindring for forskerrekruttering. Få er interessert i den usikkerheten det gir, og det er særlig negativt for rekruttering av kvinner til akademia, sier Knutsen.

Han mener rekrutteringen også avhenger av hvor mange stillinger som finnes i arbeidsmarkedet forøvrig.

— Generelt blir ikke en doktorgrad verdsatt mye høyere enn en mastergrad. Særlig teknologer, jurister og økonomer går oftere til det private næringsliv, sier han.

Ekstra lønn på juss

Denne erfaringen deler dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB, Asbjørn Strandbakken, som fikk inn fem søknader til to utlyste stipendiatstillinger i vår.

— Jeg er nokså overbevist om at vi har langt færre søkere enn andre fakulteter fordi våre kandidater har veldig attraktive alternativer, sier han.

For å tiltrekke seg de beste juridiske hodene tilbyr juridisk fakultet derfor høyere stipendiatlønn enn de øvrige fakultetene ved UiB.

— Vi konkurrerer i et marked der kandidatene vi er interessert i tilbys et lønnsnivå som er helt hinsides det vi kan matche. Skal man ha et juridisk miljø i akademia, må lønnen i det minste måle seg med attraktive offentlige stillinger, sier Strandbakken.

Det humanistiske fakultet (HF) har en helt annen pågang. Det siste årets utlysninger ga blant annet 18 søkere på ett stipend ved filosofisk institutt.

— Vi har god rekruttering og får veldig mange og svært gode søkere. Mange av dem som begynner på en humanistisk grad drømmer nok om en karriere i akademia. Men høye søkertall skyldes nok også at det ikke er den store konkurransen om humanister på arbeidsmarkedet, sier dekan Gjert Kristoffersen.

- Høyt fjell

Til tross for et godt arbeidsmarked for siviløkonomer, hadde Norges Handelshøyskole (NHH) 235 søkere til 22 stipendiatstillinger i 2010.

— Vi sliter overhodet ikke med rekrutteringen, men må jobbe for å få flere av våre masterstudenter til å søke. Det er veldig stor rift om dem, og det er ikke enkelt å konkurrere med næringslivet, sier Anna Mette Fuglseth, dekan for doktorgradsprogrammet ved NHH og leder for den nasjonale forskerskolen for bedriftsøkonomi.

Jonas Christensen disputerte nylig for doktorgraden i samfunnsøkonomi ved UiB. Hans råd er å tenke seg grundig om før en søker seg inn på et doktorgradsprogram.

— Jeg mener en bør være nesten helt sikker på at det er forskning en har lyst til å holde på med. Hvis ikke kan avhandlingen fort fortegne seg som et høyt fjell som skal bestiges, uten at belønningen på toppen står i forhold, sier han.