Jenta på bildet har nyinnkjøpt lysrosa ballkjole, gyllen hud og perfekt hår. Hun smiler til fotografen – og til hundrevis av venner på Facebook.

— Dette er faktisk litt pinlig, sier Live Wold (16) om profilbildet sitt. Men 153 personer liker, og 41 personer kommenterer:

Fina!

Fineste

Beste du er fin!

<3 <3 <3

ÅÅÅ du er bare best kjære vakre deg!

Komplimenter, hjerter, smilefjes. 153 likes er ganske mye, det pleier å ligge mellom 50 og 200, forteller Wold.

— På ungdomsskolen har man nok et ekstra stort behov for bekreftelse. Jeg tror mange kjenner på «like»-presset, uansett hvor gammel du er, sier hun.- Men vi snakker ikke om det. Det sitter langt inne for folk å innrømme at de er opptatt av likes.

Si; D-innlegg

Er du likandes eller «like-løs»? Innlegget Live Wold skrev for Aftenpostens Si; D for noen uker siden ble delt og debattert av over 4000 på Facebook og twitter, og mest lest på aftenposten.no den uken. En ironisk liten tekst om hvilke regler som gjelder for de som vil høste flest mulig likes på profilbildene sine på Facebook, deriblant god timing og at man sikrer seg taggeavtaler med andre venner.

Refrenget blant mange som deltok i debatten var ikke overraskende at dette var «patetisk/dumt/overfladisk», men mange mente også at Wold traff en nerve.

Over 2,7 millioner nordmenn er på Facebook. Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning er 98 prosent av ungdom mellom 16 og 26 år medlem. Til de som likevel ikke henger med: En «like» er en liten knapp, en tommel opp. Den bekrefter noe i retning av: «Ja, du ser bra ut», «dette var jammen et fint bilde/godt sagt». Eller rett og slett: «Vi ser deg».

Daglig deles det ut ca. 2,7 milliarder likes, ifølge Facebook.

Samme prinsipp gjelder hos billeddelingstjenesten Instagram, hvor brukerne trykker på små hjerter. De ivrigste av Instagrams yngste brukere pøser ut flere selvportretter daglig som de får tilbakemeldinger og likes på.

Ekstra gimmick

Og halve moroa med å dele, ligger i den lille belønningen. Man vil ha mer, mer! I sluttscenen til The Social Network , filmen om Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg, sitter Zuckerberg alene og utålmodig på et rom og oppdaterer Facebook gang på gang for å se om ekskjæresten godtar venneforespørselen hans.

En lett rastløshet som de fleste har kjent på etter å ha postet et bilde eller skrevet en statusoppdatering. Ingen som liker? Oppdater. Fortsatt ingen respons? Oppdater igjen.

Ifølge en helt fersk undersøkelse fra NTNU oppgir 90 prosent av de spurte i alle aldersgrupper at de blir glade av å få likes.

— Spesielt de yngre brukerne vektlegger betydningen av likes, de forventer i større grad at vennene deres skal like det de legger ut. Det kan oppstå avtaler mellom venner om at de skal like hverandre, noe som faller negativt ut for de som ikke inkluderes i slike avtaler, sier førsteamanuensis Berit Skog som har gjennomført undersøkelsen.- Facebook-gründerne klarte å lage en ekstra gimmick med dette like-symbolet. Det fremstår som viktigere enn å få en kommentar til noe en har lagt ut. Likes er lett synlig for andre og godt tilpasset det hurtige tempoet og normene på nett.

Nådeløst

- På en måte er sosiale medier mye verre enn skolegården fordi tall og statistikk definerer populariteten din på en nådeløs og «synlig for alle»-måte, sier SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg, som har forsket på hvordan ungdom bruker Facebook.

— Jeg har nylig vært i kontakt med de fremste forskerne på Facebook i USA og det er forbausende lite forskning på likes og effekten det har på et individnivå, enda de som er unge i dag vokser opp i «like-samfunnet». Vi måles og veies etter antall followers, kommentarer og likes hele tiden, både på Facebook og andre sosiale nettsteder, sier Brandtzæg.

Aldersgrensen for å være på Facebook er 13 år, men mange er, med foreldrenes velsignelse, medlemmer lenge før det.

Og det er ikke bare enkelt å vokse opp på sosiale medier. På nettforum som ung.no handler flere av innleggene om usikkerhet på Facebook fra ungdommer som sliter med å få likes. En jente skriver: «Jeg har ikke god nok selvtillit til å la profilbildet være stort sånn at folk kan like og kommentere det, fordi jeg aldri får mye likes :( Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!».

En ung gutt føler seg som en taper fordi han ikke får respons på statusoppdateringene sine og tør ikke lenger skrive noe.

— Det er jo veldig menneskelig. Man føler seg dust hvis man legger ut noe på Facebook og absolutt ingen liker. Det blir som å prate i et selskap der ingen synes du er interessant eller morsom og gidder å høre på deg. Likes, venner og followers skal jo motivere folk til å bidra med innhold, men det kan også virke motsatt fordi man er redd for å mislykkes. Det er komplekse psykologiske mekanismer som spiller inn, mener Brandtzæg.

- Et press

De har store boblejakker og har pyntet iPhonen med kaninører. Kaja Roaldseth og venninnene Hannah Myhre og Martha Krohn-Hansen er 13 år og presser seg sammen over smarttelefonene i friminuttet på Marienlyst skole.

— Alle er opptatt av likes, det er skikkelig press. Når du får likes betyr det at folk ser deg.

- Man skal synes?

— Man vil jo liksom det da. Ingen vil stå i bakgrunnen. Men vil være den som folk legger merke til. Det er gøy å være midtpunktet, alle vil være midtpunkt.

- Hvem er midtpunkt på Facebook?

— De som er populære i klassen fra før av.

- Og de som ikke er like populære?

— De får ikke mange likes. Og det er litt kjipt, for det blir bare så veldig synlig, og det er ubehagelig også, sier Kaja Roaldseth.

Venninnene nikker.— Men kan få dårlig selvtillit. Man måler seg opp mot de andre, de som har 300 likes på bildene og sånn. Det er konkurranse hele tiden.

- Hva skjer hvis dere ikke får nok likes?

— Man føler seg alene og blir trist.

— Man blir litt avhengig. Må liksom innom og sjekke hele tiden, om noen har liket eller kommentert, eller om det har skjedd noe, sier Roaldseth.

- Kan dere ikke bare slette profilen?

— Nei det går ikke, alt handler om Facebook. Men det ville vært litt deilig om Facebook bare forsvant. Man kunne slappet av. Det ville vært utrolig mye mindre press.

«Digitale innfødte»

Å mestre både den digitale og den analoge verden kan være krevende, selv for dem som kalles for «digitale innfødte», mener Renate Andersen, doktorgradsstipendiat på InterMedia ved UiO, som forsker på bruken av likes i produktutviklingsprosesser.

— På et overordnet nivå handler dette om en verdiendring i samfunnet. Det vi på fagspråket kaller «identity performance» er blitt svært viktig. Samtidig er deltagelse i alle de sosiale mediene tidkrevende fordi man hele tiden skal legge ut «riktig» informasjon om seg selv. For mange er det et konstant jag etter likes, samtidig som man skal følge med og gi likes til andre. Noen kan nok bli stresset og slitne av det, sier hun.

Hun får støtte fra Anne Bentzrød, helsesøster i Ås kommune og på ung.no, som daglig er i kontakt med unge mellom 13 og 25 år. Bentzrød er engasjert i hvordan sosialisering på nett påvirker dagliglivet, og forteller at hun stadig får henvendelser fra ungdom som sliter med selvtilliten fordi de ikke er populære på sosiale medier.

- Vanedannende

- Jeg ser tydelig at dette påvirker dem. «Likes» er en umiddelbar belønning, en bekreftelse på dem selv, som er så effektiv at det skal mye til for å erstatte den. Desto verre blir det når belønningen uteblir. Det er like vanedannende som spilling, og noen er nok mer følsomme for denne avhengigheten, sier hun.

— Det som bekymrer meg er at mange i denne generasjonen ikke får trent seg like godt på sosiale situasjoner. De tar til seg den sosiale omgangsformen på nett og reality-serier, der det handler om å hevde seg selv, ha spisse albuer og fryse ut andre. Den sosiale korrekturen du automatisk møter ansikt til ansikt, faller bort, mener Bentzrød.

Hun minner om at det å søke tilbakemeldinger på ingen måte er noe nytt.

— Før gikk vi rundt med minnebok og fikk andre til å skrive pene ting om oss der. Det er normalt å søke bekreftelse. Men dette er så sterkt synlig, og noen blir skadelidende. Derfor tror jeg at korrektiv som Tina&Bettinas videoblogg, og Facebook-sketsjene til Torsdag Kveld Fra Nydalen er nyttig fordi det får oss til å le av det. Det tydeliggjør på en humoristisk måte hva som skjer og får oss kanskje til å stille spørsmål.

Imagebygging

Live Wold som startet debatten på Si; D, synes det er «ganske utrolig» å observere hvordan jenter helt ned i tolvårsalderen er blitt drevne på imagebygging på nett.

— De poserer proft på bilder, sminker seg og omgir seg med dyre Parajumpers-jakker og de siste støvletter fra Acne. Vi overøses av hverandres bilder og vurderinger, og ser tydelig hvem som er de populære og hva slags oppskrift som er den «riktige». Alle må bygge sin egen merkevare.Samtidig mener hun sosiale medier styrer hvordan vi oppfatter andre mennesker.

— Hvis jeg for eksempel har møtt en kjekk gutt som jeg likte godt og skal vise Facebook-profilen hans til venninnene mine, og det viser seg at han er tom for oppdateringer, likes og tilbakemeldinger fra omverdenen, da kan man begynne å lure litt.

Det blir bedre med alderen, legger hun til. Den verste perioden er på ungdomsskolen.

— Jeg misunner søsteren min på 19 år, sier hun.

— Hun er fornøyd hvis hun får 20 likes på bildet sitt.

miriam.knapstad@ftenposten.no