— Vanlig TV bruker jeg ikke, og betaler ikke lisens. Men jeg ser mer TV-innhold enn før. Da bruker jeg iPad'en eller mac'en, sier Kaspar Synnevåg.

Han er en av mange som for lengst har erstattet TV-titting med å abonnere på strømmetjenester som tilbyr filmer og de store TV-seriene direkte til seerne, uten å gå veien om de tradisjonelle TV-kanalene. Gjennom Netflix, HBO eller Apple kan man kjøpe de store amerikanske TV-seriene og filmer, på samme måten som Spotify tilbyr musikk.

— Det betyr at alle TV-kanaler må endre sine forretningsmodeller radikalt, sier NHH-professor Helge Thorbjørnsen ved Senter for tjenesteinnovasjon.

— Utviklingen går kjappere enn mange tror akkurat nå. Spørsmålet er bare hvor fort dette vil påvirke hele familiens TV-vaner. Ikke bare ungdommens, sier Thorbjørnsen.

I første omgang er det teknologien som setter begrensninger for endringstempoet i seervanene. Det handler mest om den videre utbyggingen av bredbånd med høy hastighet over hele landet.

Til store og små skjermer

For seerne betyr endringen en TV-skjerm med et drøss av apper, med et vel av tilbud hvor alle kan skreddersy sine egne TV-kvelder. Eller TV-dager for den saks skyld, hvor de som lager innhold må tenke på brukermønsteret til folk, hvordan de bruker innholdet.

— Noe kjapt noe må passe til mobilen når man er på bussen. Til lesebrettet på jobben tåler man litt mer å bite i, mens man hjemme i sofaen foran TV-skjermen kan ha et innhold som går mer i dybden, sier Thorbjørnsen.

Hjemme hos Kaspar Synnevåg har også seervanene endret seg.

— Poenget med streaming er at brukeren får helt kontroll. Det betyr at jeg nå ser det jeg vil når jeg vil, og slipper å kaste bort tiden på zapping mellom uinteressante programmer hos en vanlig TV-kanal. På en programmert TV-kanal ser man flyktig og sekundært. Streaming av filmer og serier du selv har kjøpt blir et hovedmedium, sier Synnevåg.

Vil ramme dagens kanaler

Direktør for TV-kanalene til TV 2, Nils Ketil Andresen, tror at ulike distribusjonstjenester snart flyter sammen i sømløse produkter.

— Ulike tjenester vil sveises sammen, og du vil kunne bruke disse på dine ulike verktøy som TV, mobil PC eller nettbrett.

Andresen sier at strømningstjenestene så langt har ført til at vi bruker enda mer tid foran en skjerm.

— Men det er ikke tvil om at strømmetjenestene vil gå ut over tradisjonelt TV. Folk vil etter hvert se TV på en annen måte. Det vil skje, sier Andresen.

For små for Hollywood

Både professoren og TV-direktøren er enige om at Netflix og gigantene vil sikre seg de store Hollywood-produksjonene, og distribuere dem direkte til seerne, mens norske TV-kanaler som TV 2 må tjene penger på produksjon av eget innhold.

— Der kommer de ikke til å være alene. Det vil dukke opp langt flere innholdsprodusenter. Og de er ikke avhengige av noen få TV-kanaler for å få distribuert "varene sine", sier Thorbjørnsen.

Lavere marginer

Andresen ser ikke bort fra at det blir tøffere å tjene penger i et marked med langt flere konkurrenter.

— Men generelt tror jeg at godt innhold – enten det er serier, dokumentarer eller journalistikk – vil gi et greit levebrød også i fremtiden, sier direktøren.

Thorbjørnsen tror det kan bli utfordrende og produsere kostnadskrevende innhold.

Oppsummerer Norge

— Som en bred TV-kanal vil vi prøve å lage programmer som samler. Men vi ser allerede at tilbudet er blitt mer fragmentert. Og den utviklingen vil bare fortsette, sier TV-direktøren.

Thorbjørnsen tror den rituelle familiekvelden i TV-sofaen med pizza på bordet vil bli endret når dagens unge mellom 16 og 20 er etablert med egen familie.

Kaspar Synnevåg driver selv med TV- og filmproduksjon, og synes det er et paradoks at han ikke ser tradisjonelt TV.

— Jeg må tilføye at NRK-appen er bra. Der ser jeg programmer som gir grunnlag for å delta i vår felles offentlighet. Faren er jo at fellesskapet mister en verdi når hver enkelt har sitt eget TV-univers. Men det holder som regel lenge med å få med seg "Nytt på nytt" her til lands. Da har du Norge oppsummert.