Til tross for at mobiltelefonoperatørene her i landet er pålagt å sikre at ingen kan åpne et abonnement på tilfeldige personer, var det en smal sak å gjøre det i navnet til NetCom-direktør August Baumann.

Fremgangsmåten er enkel. Aftenposten kjøpte en startpakke for kontantkort fra NetCom i en telebutikk, uten å legitimere seg. Navnet på NetCom-direktøren finnes på selskapets egen hjemmeside.

Via telefonkatalogen på nettet innhentet avisen bostedsadresse og kommune, og mannens fødselsdato og sivile status var enkel fangst via Google. Deretter ble NetComs kundeservice ringt opp. De spurte om navn, gateadresse, kommune og fødselsdato. Fem minutter senere var telefonnummeret registrert på Baumann.

– Jeg liker det ikke, sier August Baumann, administrerende direktør i NetCom, til Aftenposten.

Det er ett år siden mobiloperatørene i Norge ble pålagt å sikre det myndighetene kaller «entydig identifikasjon» når kundene skal registreres. Loven skal hindre at kontantkortkunder, også kriminelle, oppretter abonnement på falske navn. Loven krever ikke legitimasjonsplikt, men registreringsplikt. Den sier imidlertid ingenting om hvordan registreringer skal foregå.

– Vi forholder oss til hva myndighetene legger til grunn av lover og regler. Vi skal ha et system som fungerer. Vi har fått en aksept om å registrere kundene og kravet ligger på bosted, fødselsdato, samt navn og det sjekker vi opp. Dette har Post— og teletilsynet akseptert, sier Baumann.

Politiet mener dagens rutiner gir kriminelle et uheldig fortrinn. Post- og teletilsynet vil nå stramme inn regelverket.