— Da håndverkerne skulle gjøre arbeid i sosialboligen, oppdaget de rundt ti ekstra køyesenger i leiligheten. Da fatter man jo mistanke om ulovlig fremleie, sier forvaltningssjef i Bergen bolig- og byfornyelse (BBB), Ole Christian Bjørvik.

Dette er ifølge Bjørvik ett av flere eksempler på ulovlig fremleie av kommunalboliger. Han får jevnlig tips fra naboer, håndverkere og borettslag som mistenker at andre mennesker enn den rettmessige leietakeren bor i en sosialbolig.

For å få leie en kommunal­bolig i Bergen, må man stå lenge i kø og gjennomgå nøye behovsprøving. Men når kontrakten først er signert, utnytter noen sjansen til å leie ut boligen på det svarte markedet.

- Utbredt problem

En irakisk mann, som ønsker å være anonym, forteller at han selv hadde bodd ulovlig i en kommunal leilighet på Sletten. Den rettmessige leietakeren var dratt tilbake til hjemlandet sitt for lenge siden, og tjente penger på å fremleie boligen. Irakeren bodde sammen med tre andre, som alle betalte 2000 kroner hver til en mellommann. Nå venter han på lovlig vis i boligkøen, sammen med 377 andre.

Mannen sier praksisen «er veldig vanlig» og at han kjenner flere personer som tjener penger på det svarte boligmarkedet. Eksempelvis nevner han en mann som har fremleid kommunalboligen sin på Danmarks plass i mer enn fem år.

— Han bor ikke der selv. Jeg vet godt hvem han er, men kan ikke si navnet hans, sier han og forklarer at det kan være farlig.

BBB innrømmer at de er godt kjent med den ulovlige praksisen.

— Vi har sett at utenlandske personer som bor i kommunalbolig har dratt tilbake til hjemlandet sitt, og leier ut i mellomtiden. I andre tilfeller bor den rettmessige leietakeren selv i leiligheten, men leier ut rom og senger, sier Bjørvik i BBB. Han understreker at også etnisk norske driver ulovlig fremleievirksomhet.

Tjener penger

Det kan være gode penger å tjene på utleievirksomheten. Den opprinnelige leietakeren mottar boligstøtte, og tjener i tillegg penger på den ulovlige utleien.

— Det er penger rett i lommen. Det er snakk om misbruk av midler, og inntekt som ikke beskattes, sier Bjørvik.

Leien på kommunalboliger ligger normalt sett 20 prosent under markedsleie, opplyser Bjørvik. Han tror differansen gjør det mer attraktivt med ulovlig fremleie. Den rettmessige leieboeren kan fremleie til flere personer for en høyere pris enn den opprinnelige leien. Prisene varier, men eksempelvis koster en mindre treroms på Landås 7400 kroner.

Bjørvik understreker at BBB tar problemet seriøst, men innrømmer at det er svært vanskelig å oppdage.

— Vi kan ikke drive overvåking, så vi trenger tips. Av og til registrerer vi at husleien betales fra andre kontoer enn leietakerens, eller at navnet på postkassen er skiftet ut. Men det blir litt mer tilfeldig, innrømmer han.

Kan være store mørketall

Eiendomssjef i BBB, Anne Johnson, bekrefter at det ikke finnes faste kontroller på hvem som faktisk bor i de kommunale boligene. Mørketallene kan være store, innrømmer hun:

— Vi har nok tilfeller som vi ikke klarer å avdekke.

Det finnes heller ingen statistikk over hvor mange tilfeller som avdekkes hvert år. Om fremleie oppdages, får beboeren en advarsel. Om det vedvarer, risikerer beboeren utkastelse.

Kommunen gjennomførte 37 utkastelser i fjor. Men Bjørvik forteller at svært få av disse tilfellene skyldes ulovlig fremleie. Akkurat hvor mange, kan ingen svare på.

Sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) tror ikke problemet nødvendigvis er så stort.

— Det kan jo være fordi det er vanskelig å avdekke. Men vi kan ikke drive etterretningstjeneste, heller. På dette området er vi dessverre avhengige av å få inn tips, sier Ulstein.

kommunale boliger.pdf