Ulf Peter Hellstrøm,journalist, økonomiredaksjonen
Signe Dons

Davos var rene postkortet under World Economic Forum, med nysnø i store mengder og streif av sol innimellom. Inne i kongressenteret var stemningen annerledes. Enkelte ville ha det til at tåken hadde lagt seg over de rike og mektiges fremste diskusjonsklubb.Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble satt på sin rullestol på podiet under en debatt om euroens skjebne. Han gjentok at Hellas må innfri sine forpliktelser og avviste alle antydninger om at eurosonen og EU må bygge en enda høyere brannmur rundt euroen for å forhindre nye kriser i fremtiden.

Ved siden av ham satt den franske finansministeren François Baroin og svarte Schäuble.

– Vi mener at jo høyere brannmuren er, jo mindre er sjansene for at den blir brukt, sa Baroin med tydelig adresse til Schäuble.

I utakt

Det ga et sjeldent eksempel på spenningene mellom de to landene som sammen har preget eurosonens arbeid med å komme seg ut av gjeldskrisen. Stemningen under World Economic Forums store årskonferanse i Davis i uken som gikk, viste med tydelighet at det er Tyskland som fremstår som nokså isolert i den internasjonale debatten.

I helgen brukte sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, sin anledning i Davos til igjen å komme med sterke oppfordringer til eurolandene om å bygge en høyere brannmur rundt eurolandene. Og hun krever fortgang i arbeidet med permanente løsninger. Det er med klar adresse til EU-lederne i kveld.

Ingen gjenklang

Den ensidige vekten på kostnadskutt og sparing i kriselandene, slik den tyske regjeringen ønsker seg, vakte ikke gjenklang i Davos.

Gjeldskrisen har allerede pågått i et par år. Siden den gang har gjelden økt – i takt med arbeidsledigheten, særlig blant unge mennesker.

Tyskland sitter likevel med nøkkelen. – Når krisen er der, sitter kreditorene i førersetet, konstaterte finanslegenden George Soros i Davos. Han er en av Tysklands fremste kritikere.

Gjeldskrisen har kastet dystre skygger over årets World Economic Forum. Mange deltagere har vært preget av en viss avmakt over stagnasjonen i vår del av verden. Tonen blant de 1600 konsernsjefene og lederne fra næringslivet har vært at det er opp til politikerne å få orden på Europas problemer. Næringslivet kan lite gjøre.

Det er en økende erkjennelse av at krisepakker og brannmurer bare hjelper i det helt kortsiktige perspektivet, i første omgang for å berge Hellas.

Olli Rehn

EU-kommissær Olli Rehn fremholdt overfor Aftenposten i går at EU-møtene om nye jobber og fornyet konkurransekraft senere i år også er viktige for eurolandene. I Davos var mange enige med ham.

Selverkjennelsen i Davos ga seg flere utslag. En grunnleggende debatt om kapitalismen hører med til sjeldenhetene på den prestisjefylte konferansen i de sveitsiske alper, slik vi så i år. Deltagerne i Davos tilhører tross alt makteliten på én prosent som styrer de andre 99 prosent av verdens befolkning, slik aktivistene i «Occupy WEF»-igloene utenfor Davos sier det i sine spissformuleringer.

Innovasjon og fremtidens arbeidsmarked har vært i fokus som aldri før. Hva nytter det å berge kriselandene hvis man ikke får et bærekraftig næringsliv i Europa som kan finansiere velferdsstaten når eldrebølgen for alvor rammer kontinentet og pensjonsordningene skal berges? Hvor skal europeiske ledere gjøre av de 200 millioner arbeidsledige og de millioner av nye, unge innbyggere som hvert år melder seg på i arbeidslivet?

Stiftelsen World Economic Forum kom selv med et grelt eksempel på utfordringene som melder seg når industrigigantene skal erstattes av nye virksomheter. Eksemplet er riktignok hentet fra amerikansk næringsliv:

Facebook

Facebook kommer etter alle solemerker å dømme på børs i New York i år, og børsprospektet kan komme allerede om noen dager. Selskapet bak det sosiale mediet kan bli verdsatt til 100 milliarder dollar. Kanskje blir prislappen lavere, ned mot 70 milliarder. Facebook kan uansett få en markedsverdi som blir omtrent dobbelt så høy som den refinansierte bilgiganten General Motors.

Problemet er bare at General Motors fortsatt sysselsetter 77 000 mennesker i USA og 208 000 i hele verden, mens Facebook har 2000 ansatte. Industrigiganten med lange historiske røtter sysselsetter altså 100 ganger flere arbeidstagere, men har en børsverdi som på langt nær kan måle seg med Facebook.

Spydspisser

Det er greit nok at de sosiale mediene blir kapitalismens nye spydspisser, men det er knapt noen som jobber der.

Slike fremtidsutsikter gir utfordringer i europeiske land som er vant til høy sysselsetting, men der mange bedrifter blir utkonkurrert av virksomheter som er bedre tilpasset det 21. århundret.

Det blir også et tema for EU og eurosonen Men først må man berge Hellas og jobbe seg ut av gjeldskrisen. Og da kommer nok den tyske pekefingeren til syne igjen.