Nå vil Alexander advare andre ungdommer mot å ta på seg deltidsjobber uten at det er skrevet kontrakt med arbeidsgiver. Siden august har bergensgutten jobbet på dagligvarebutikken Spar Valle på Vallaheiane i Fana uten å få ekstra betalt for kvelds— og helgejobbing.

— Jeg ble litt sjokkert da jeg fikk min første lønn og oppdaget at timesatsen var den samme enten jeg jobbet dag, kveld eller lørdag. Da jeg forhørte meg, fikk jeg greie på at slike tillegg ville man få først etter seks måneder i jobb, sier 19-åringen, som ikke er fagorganisert.

- Bedre på Nøstet

Alexander Ohm tar allmenn påbygging ved Stend videregående skole og jobber som deltidsmedarbeider på Spar Valle. Til ungdom å være har han forholdsvis lang arbeidserfaring fra dagligvarebransjen.

— Jeg jobbet to og et halvt år på Spar-butikken på Nøstet, frem til den ble nedlagt før ferien i år. Der var det virkelig system på sakene. Arbeidskontrakt ble skrevet på forhånd, der det blant annet ble klargjort hvilke tillegg jeg skulle få for kvelds- og helgejobbing. Dessuten var vaktsystemet mye mer forutsigbart.

Maktesløs uten kontrakt

- Var du aldri inne på tanken om å be om arbeidskontrakt på Spar Valle?

— Jeg tenkte ikke så mye på det da, fordi flere av de andre ansatte heller ikke har skriftlig arbeidskontrakt. Men i ettertid angrer jeg selvsagt. Jeg burde visst bedre siden jeg kom fra ordnede forhold på Nøstet. Litt formildende var det nok at jeg bodde like ved butikken da jeg begynte der og tenkte at det var både praktisk og greit med jobb så nært hjemmet.

Alexander vedgår at han står nærmest maktesløs når det ikke foreligger kontrakt med arbeidsgiver, men han mener ledelsen har et moralsk ansvar for å betale tillegg for ubekvem arbeidstid.

— Jeg har jobbet mange lørdagsvakter, og det må jo være et spørsmål om samvittighet fra sjefen når du ikke får ekstra betalt for det, sier 19-åringen, som har en timelønn på 136,60 kroner.

Betaler tarifflønn

Daglig leder og eier av Spar Valle, Grete Cappelen Smith, bekrefter at flere av hennes ansatte pr. i dag ikke har skriftlig arbeidsavtale.

— Det går litt i rykk og napp, av og til må jeg ta et skippertak og skrive arbeidskontrakter. Uansett holder jeg meg til den ordinære tariffen når timelønnen fastsettes, sier hun.

- Hvorfor har du ordningen med at nyansatte må jobbe seks måneder før de får tillegg for kvelds- og lørdagsvakter?

— Slik jeg ser det, får de unge da noe å strekke seg etter, samtidig som det kan fungere som en motiverende faktor. Får jeg inn veldig dyktige folk, hender det at jeg gir disse tilleggene tidligere enn etter seks måneder.

Ikke lovstridig

Og butikksjefen på Vallaheiane er i sin fulle rett til å ha en slik intern avtale. Så lenge butikken hun driver ikke er omfattet av tariffavtale med Handel og Kontor, er det ikke i strid med norsk lov å ha egne avtaler (se annen sak på siden).

— Men Alexander synes dette er urettferdig?

— Med hans bakgrunn fra butikken på Nøstet vurderte jag faktisk å gi ham tilleggene tidligere, men hos oss har han dessverre kommet for sent på jobb så ofte at jeg la det på vent. Uten å gå ytterligere i detaljer rundt dette er jeg avhengig av at Alexander blir mer stabil med tanke på fremmøte før jeg betaler ham tillegg, noe jeg også har gjort ham oppmerksom på, sier Cappelen Smith.

- Rotete vaktsystem

Til det svarer Alexander Ohm:

— Vaktsystemet på Spar Valle er såpass rotete og ustrukturert at det ikke alltid er like lett å finne ut av arbeidstidene. Fra før er jeg vant med strengere og bedre rutiner.

Han føler heller ikke at han får betalt for tiden det tar å stenge butikken for kvelden.

— Ofte jobber vi da mer enn halvtimen utover vanlig arbeidstid uten at det på noen måte blir godtgjort, sier 19-åringen.

Grete Cappelen Smith føler selv at hun har ryddige avtaler med sine ansatte.

— Vi driver en forholdsvis liten butikk og har i likhet med mange andre bedrifter valgt å være selvstendig uten bindinger til noe fagforbund.