Torsdag i førre veke møttest styret i Nesseplast. På saklista: Utvidinga av bedrifta sin fabrikk på Bømlo. Investeringa på 10-12 millionar kroner, ville i starten gitt to-tre nye arbeidsplassar.

Planlegginga byrja for eitt år sidan. 2000 kvadratmeter skulle byggjast, nesten ein dobling av arealet på Bømlo. Tomtegrunn var sikra og teikningane klare.

For berre to månader sidan var det ikkje tvil om fabrikkplanane hos disponent Erling K. Nesse i Nesseplast.

Så kom finanskrisa.

— Eg synest det er fornuftig å vente no, byggjeprisane er på veg ned og uvissa er stor både i laksemarknaden og finansmarknaden, seier Nesse.

No er det tilbake til teiknebrettet. I beste fall kan det bli snakk om ei mindre utbygging på Bømlo.

Ventar og ser

På Stord skulle Wärtsila Norway starte bygging av ny fabrikk på nyåret.

Men finanskrisa har fått konsernet til å frysa alle store investeringar i bygg og anlegg i seks månader.

— Vi avventar situasjonen når det gjeld Stord, seier økonomidirektør Trond Bø i Wärtsilä Norway.

Wärtsilä-konsernet med totalt 16.000 tilsette omsette for 3,8 milliardar euro på verdsbasis i fjor. Konsernsjef Ole Johansson vedgjekk under besøket sitt på Rubbestadneset i september at den internasjonale finanskrisa fekk innverknad også på Wärtsiläs ordrar i den maritime marknaden.

Dagleg leiar Rolf Tenden i Thor Tenden Transport i Stryn kjøper normalt fire-fem lastebilar til mellom 1,5 og 2,5 millionar kroner pr. stykk i året. No er det kjøpestopp.

— Inntil vi ser korleis tidene utviklar seg, seier Tenden.

Mange kundar varslar om nedgang i aktiviteten, og Tenden vil vere forsiktig.

Arbeidsmarknaden har også snudd, no er det neste kø av flinke folk som vil ha jobb.

— Då det var veldig gode tider valde dei vekk sjåføryrket, no er dei tilbake, seier Tenden.

Starten på nedtur

Dei avlyste investeringsplanane hos Nesseplast, Wärtsila og Thor Tenden Transport viser byrjinga på ein økonomisk nedtur i kjølvatnet av finanskrisa, trur professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

— Dette er dramatiske ting, som vil slå inn i realøkonomien etter kvart, seier Salvanes.

Sjølv om finansuroa raskt skulle leggje seg og bankar og finansinstitusjonar sluttar å vere redde for å låne pengar til kvarandre, trur Salvanes nedturen kjem.

— Dette har ført til at mange i utlandet har dempa investeringane sine, og det vil slå inn i vårt land sida vi er ein svært open økonomi og såleis i stor grad avhengig av kva som skjer med vår handelspartnarar, seier han.

Norsk økonomi har berre så vidt passert toppen.

— Fram til det siste har norsk økonomi isolert sett gått veldig bra, men ein merkar nå fleire teikn til demping av aktiviteten i økonomien, seier Salvanes.

Fabrikk i fabrikken

Kurt Kleive i Kleive Mek & Industriservice har spesialisert seg på automatar og transportsystem til fabrikkar som Nesseplast. Fem årsverk har den vesle oppfinnarverksemda.

No lurer Kleive på om finanskrisa også vil råke han. Han leiger lokale hos Nesseplast, og dei to bedriftene lever i det som biologane kallar symbiose.

Gjennom samboarskapet med Nesseplast får Kleive innsikt i kva industrien har bruk for, og Nesse får dei sist oppfinningane frå Kleive.

Det er Kleive som har utvikla den siste nyvinninga Rune Steig nett no testar ut i fabrikken på Nessane, ein automat som skal leggje inn ei matte i botn på fiskekassene. Matta skal suge opp vatn etter kvart som isen i fiskekassa smeltar. Før automaten kom vart mattene lagt i for hand.

Sterk vekst i oppdrettsnæringa har gjort at korkje Nesse eller Kleive har vore borte i nedskjeringar sjølv om dei har vore i bransjen sidan 80-talet. I verste fall har vekstperiodar i blitt avløyst av utflating.

Nesseplast

På moderfabrikken på Nessane i Balestrand er Nesse sine tilsette i ferd med å gjere klar ein sjette fiskekassemaskin.

Maskina kostar over ein million kroner. Lang leveringstid gjer at maskinen er bestilt lenge før finanskrisa kom veltande. I dag er Nesse usikker på om han skulle ha kjøpt.

80 prosent av inntektene til Nesseplast kjem frå sal av fiskekasser i ekspandert polystyren - eller isopor som er det mest brukte namnet på materialet.

Resten av produksjonen går til isolasjonsmateriale i ulike industriprodukt, varmtvasstankar til dømes. Salet av varmtvasstankar svingar med bustadbygginga, og slik slår nedturen i byggjebransjen inn hos ein fiskekasseprodusent ved Sognefjorden.

— Når industrien sel mindre så sel vi mindre, det er ganske enkelt, seier Nesse.

STOPP: Stigande rente, større uvisse om marknaden og forventningar om at det blir billegare å byggje seinare, får fiskekasseprodusenten Nesseplast til å leggje til sides planar om større fabrikk ved avdelinga på Bømlo.
Høvik, Tor