Et skatteutvalg er nå i gang for å vurdere om Norge skal senke selskapsskatten ytterligere, og om det bør gjøres andre grep for å bedre hele skattesystemet. Den nye skattedirektøren, Hans Christian Holte, vil ikke ha noen formening om hva som er riktig nivå for norsk selskapsskatt, og om vi igjen bør skille satsene for skatt på kapital og arbeid.

— Men for selskapsskatten er det naturlig å følge med på hvordan satsene utvikler seg internasjonalt, uten å nødvendigvis være opptatt av å være billigst i klassen, sier Holte.

Svenskene reduserte sin selskapsskatt fra 26,3 prosent til 22 prosent ved siste årsskiftet. Noen måneder senere foreslo den danske regjeringen å gjøre det samme.

Skattetilpasninger om igjen?

Under et skatteseminar i Bergen i går, underslo ikke ekspedisjonssjef Amund Noss i Finansdepartementet, at skatteutvalget har mandat til å foreslå og skille skattesatsene på lønnstakeres alminnelig inntekt og kapitalinntekter. Men han advarte mot å skape for store differanser i skattenivå mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter.

— Da vil vi igjen kunne få omfattende tilpasninger hvor arbeidsinntekter blir omgjort til kapitalinntekter, sier Noss.De fleste husker hvordan konsulenter, artister og andre i såkalt frie yrker dannet aksjeselskaper hvor de ikke tok ut lønn, betalte 28 prosent skatt på overskuddet i selskapet, for så å ta ut sine inntekter som skattefrie utbytter.

Lavere skatt, høyere moms

Noss viser til at mange land i Europa nå prøver den vanskelige balansen mellom å skape økonomiske vekst samtidig som skatteinngangen må økes.

— Den mest skadelige skatteformen for økonomiske vekst er selskapsskatten, etterfulgt av inntektsskatt og moms. Derfor har trenden ute vært redusert selskapsskatt, mens inntektsskatten og momsen har økt. I Norge er vi blant dem med de høyeste momssatsene, men vi har mange unntak med lavere satser. Der har vi mye å hente, sier ekspedisjonssjefen.

Dermed indikerer han en utvikling mot lavere selskapsskatt, men høyere moms på de varer og tjenester som i dag ikke betaler 25 prosent.

OECD er i gang

I likhet med skattedirektøren har også Noss mer tro på harmonisering og internasjonalt samarbeid mellom landene, fremfor å konkurrere om de laveste skattesatsene. Og begge viser til et viktig arbeid som nå foregår i regi av OECD, for å få dette til.

Både Noss og Holte finner det betenkelig at et svært lønnsomt multinasjonalt selskap som Starbucks kan tilpasse seg på en måte som gjør at de ikke har betalt skatt noen steder. Disse store multinasjonale selskapene kan bruke fradrag og internprising til å flytte overskudd fra høyskattland til lavskatteland.

— Dette er teknikker Norge også har vært offer for fordi vi har en høy selskapsbeskatning. Og dette er med på å underminere tilliten til hele skattesystemet, sier Noss.

Eget oljeskattekontor

— Hva med de internasjonale oljeselskapene som opererer på norsk sokkel og som har en særskatt på 50 prosent oppå selskapsskatten?

— Dette er en sektor med store verdier i omløp, og de er avgjørende for vårt skattefundament. Derfor har vi et eget oljeskattekontor i Oslo med ansvar for å følge opp disse, sier skattedirektøren.