I 1992 åpnet Rema 1000 butikk i Liakroken på Nyborg i Åsane. Nå risikerer de å måtte flytte ut, for å vike plass for en Kiwi-butikk.

Rema og Norgesgruppen er erkerivalene i det norske dagligvaremarkedet, noe sist måneds skittkasting i mediene har vist til fulle. Kiwi er Norgesgruppens fremste lavpriskjede, og den argeste konkurrenten til Rema 1000.

Bakgrunnen for butikkstriden i Åsane er at huseier Kjell Hatland Eiendom AS høsten 2010 undertegnet en leieavtale med Norgesgruppen. Samtidig ble det skrevet en såkalt put-opsjon som ga Hatland en rett til å selge tomten til Norgesgruppen innen to år.

Krangler om opsjon

Grunnen til at saken nå ender i retten, er at Rema mener opsjonsavtalen er ulovlig.

De viser til at den originale leiekontrakten fra 1992 gir dem forkjøpsrett på tomten så lenge de er leietakere på Nyborg.

Det Kjell Hatland Eiendom gjorde var altså å tegne en leiekontrakt med Norgesgruppen, samtidig som de underskrev opsjonsavtalen som ga dem rett til å selge til Norgesgruppen når Rema ikke lenger var leietaker.

— Her har man forsøkt å lage en løsning for å vri seg unna klausulen om forkjøpsrett, sier advokat Svein-Dag Karlstad i advokatfirmaet Schjødt, som representerer Rema 1000 Norge AS.

Remas leieavtale utløp 1. juni i fjor, men fremdeles er det kunder med Rema 1000-poser som strømmer ut av bygget i Liakroken.

BT har fått tilgang til sluttinnleggene partene har levert til Bergen tingrett i forkant av rettssaken.

Sparer på kruttet

— Vi har vært litt sparsomme i sluttinnlegget. Vi skal ha tørt krutt til prosedyren, sier Karlstad.

Av rettsdokumentene fremgår det at Rema mener de på grunn av forkjøpsretten er eier av butikktomten - eller at de har rett til å bli eier av den.

Basert på opsjonsavtalen Hatland inngikk med Norgesgruppen, mener Rema at de selv skal betale Hatland et sted mellom 32 og 34,5 millioner kroner som oppgjør for eiendommen.

Advokat Pål Magne Bakka hos Harris sier han ikke har mandat fra sin klient, Kjell Hatland Eiendom AS, til å uttale seg om saken.

Fra sluttinnlegget fremgår det at hans klient motsetter seg Remas krav om at de har rett til å overta eiendommen.

Ifølge Bakka visste Rema sommeren 2010 at Hatland var i kontakt med Norgesgruppen. Rema skal ha gitt et bud 15. september 2010, og fått beskjed om at Hatland ville ferdigforhandle bud etter dette.

Motsetter seg krav

Rema skal imidlertid ha latt saken ligge til våren 2011, og først den påfølgende høsten ha meldt at de ville benytte seg av forkjøpsretten.

Denne passiviteten mener Hatland uansett fratok Rema forkjøpsretten.

I sluttinnlegget argumenterer advokat Bakka med at opsjonen var en god forretningsmessig avtale for Hatland, og ikke en konstruksjon for å omgå klausulen om forkjøpsrett.

Dersom retten likevel skulle komme til at Rema er i sin rett til å overta bygget, mener Hatland at Norgesgruppens leiekontrakt uansett ligger fast.

Remas advokat mener en slik løsning vil være i strid med forkjøpsrettens intensjon.

— Hele poenget med klausulen var at Rema skulle kunne overta og disponere eiendommen dersom Hatland skulle selge, sier Svein-Dag Karlstad.

Ifølge Hatland må Rema dersom de får medhold angående forkjøpsretten betale dem rundt 45 millioner kroner for tomten.

— De har en fantasifull måte å beregne verdier på, sier Karlstad.