3611 kroner bruker de 1009 innbyggerne i Lavangen i gjennomsnitt hos Norsk Tipping i første halvår. Det er nesten 600 kroner mer enn i fjor, da kommunen havnet på tredjeplass i oversikten som rangerer hvem som er mest villige til å bruke penger på å vinne den store gevinsten her til lands.

I første halvår i fjor var det Utsira som havnet øverst med 3897 kroner pr. innbygger. I år er gjennomsnittsbeløpet på et halvt år falt til 3161 kroner pr. hode.

I andre enden av skalaen ligger Finnøy i Rogaland. Her bruker innbyggerne mindre enn en femtedel av hva Lavangen-innbyggerne legger igjen hos Norsk Tipping. Finnøy har 3050 innbyggere, mens Lavangen har 1009.

Tippelag

— Det er litt rart, for så vidt jeg vet har det ikke vært noe store gevinster til Lavangen. Det er i all fall ikke derfor lavangsværingene tipper. Men etter det jeg vet er det noen som driver stort med tippelag. Der leveres vel kupongene inn her i kommunen, mens deltakerne i laget kan komme fra andre steder. Det kan være en forklaring, sier ordfører i Lavangen, Erling Bratsberg.

- Har det vært noen som har vunnet stort tidligere?

— Nei, det har versert rykter om gevinster på en halv og opp til en million, men da skal det komme plakater hos kommisjonæren. Men slike ser vi sjelden. Det er ikke akkurat Verdalen-tilstander, sier Erling Bratsberg.

- Hva med deg selv, tipper du mye?

— Hehe, et par lottokuponger på lørdagene blir det jo. Og så Vikinglotto på onsdag. Tirsdag er det Extra-trekning, så det blir fort noen kroner når jeg regner sammen.

Mistet tippestedene

Ordfører Gro Skartveit i Finnøy er ikke i tvil hva som her hovedårsaken til det lave tallet.

— Vi er en kommune med 3050 innbyggere som bor på 16 øyer. Mange av disse har butikk, men Norsk Tipping satte en grense for minimumsomsetning, og deretter mistet disse kommisjonærene tippingen, ser Skartveit.

— Så dere er ikke mer forsiktige av dere enn folk i Nord-Norge der de bruker seks ganger så mye penger?

— Det er klart at folk i vår kommune gir mye penger til misjons- og kristent arbeid. Og de er nok generelt ikke bitt av noen tippebasill. Noe kan nok også ha med lynne og gjøre, uten at folk her synes at tipping er galt. Jeg tror likevel hovedgrunnen er tilgangen på tippekommisjonærer.

Enkeltmiljøer bruker mye

I Norsk Tipping kan de ikke forklare grunnen til forskjellene

— Dette blir bare spekulasjoner, men jeg tror teorien med at det finnes miljøer i noen av de små kommunene som kan være svært aktive og bruke mye penger på tipping. Med et lite antall innbyggere vil gjennomsnittet bli trukket i været, sier kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping.

I en årrekke har det nordligste fylkene ligget på topp når det gjeldet hvor mye penger hver enkelt bruker på tipping. Det har ikke tippeselskapet noen direkte forklaring på.

— Lenge trodde vi at det kunne ha med at kultur- og underholdningstilbudet i små kommuner var begrenset og at pengespill kunne være en annen form for å dekke et underholdningsbehov. Men slik er det jo også i kommuner i Sør-Norge uten at vi er den samme pengebruken, sier Jødahl.

Årdal på topp

På Vestlandet er det Årdal kommune som troner øverst på tippetoppen i første halvåre. Slik har det også vært tidligere.

Ordfører Arild Ingar Lægreid peker på fotballinteresse som en viktig årsak til pengebruken på tipping.

— Det er en stor interesse rundt fotball generelt og engelsk fotball spesielt bidrar nok til at mange bruker penger på tipping her. Samtidig har vi noen som har vunnet 15–16 millioner. Det trekker nok interessen opp. Selv driver jeg ikke fotballtipping. Det holder med lotto.