• Les også:For ti år siden var det tverrpolitisk enighet om å gi lærerne et skikkelig lønnsløft. Det fikk de, men siden har lærerne tapt år etter år.

Undervisningsministerne Jon Lilletun (KrF) og Trond Giske (Ap) inngikk avtaler med lærerorganisasjonene om arbeidstidsreform, som skulle gi dem et betydelig lønnsløft. Begge var opptatt av at høyere lønn skulle lokke flinke folk til skoleverket. LO og de andre organisasjonene var enige, og lot lærerne rykke fra.

Det virket, fra 2000 til 2005 økte lærernes lønn med 30,7 prosent. Sammenlignet med de andre hovedgruppene i statistikken fra TBU var lærerne vinnere.

Spist opp

Men de neste fem årene snur det. I tallene TBU presenterte i går, er det bare ansatte i varehandel som kommer dårligere ut, og deres forbundsleder Sture Arntzen sier at den statistikken er misvisende. Lærerne har en vekst fra 2005 på 21,4 prosent, mens statsansatte har 27,8, alle kommunalt ansatte 26 og industrifunksjonærer 28 prosent.

Med andre ord er store deler av forspranget de to undervisningsministerne ga lærerne i ferd med å bli spist opp.

Det bekymrer Mimi Bjerkestrand, som leder Undervisningsforbundet.

— Både forhandlingssystemet og den stramme forståelsen av frontfagsmodellen må ta skylden, sier hun.

Billigere lærere

En statistisk grunn til at lærerne kommer dårligere ut, er de store utskiftningene på lærerværelsene. Mange lærere med lang ansiennitet slutter, de erstattes av billigere yngre lærere. Bjerkestrand mener at skolen burde beholdt de «frigjorte» midlene, i og med at dette er lønnsøkninger man har forhandlet og streiket seg frem til.

Men like viktig er det at arbeidsgiverne ikke prioriterer lærerne. I 2003 ble lønnsansvaret for skolen overført til kommunene. Deres arbeidsgiverforening KS har ikke prioritert lærerne.

«Straffes»

Bjerkestrand svarer langt på vei bekreftende på spørsmål om medlemmene hennes «straffes» for å ha vært lønnsvinnere en kort periode.

— Ingen av de andre vil vel innrømme det. Men ser en på lønnsveksten er det vel klart? Samtidig ligger lærerne høyere enn mange andre med lignende utdannelse i kommunene. Vi mener at det er nødvendig i konkurransen om den gode arbeidskraften. Og KS har veldig tydelig sagt at det ikke er ønskelig at lærerne taper.

Alle fikk like mye

— Vi fikk høre at det var krise og lønnsveksten måtte ned for alle. Da privat sektor var ferdig sa de at økonomien ikke tålte mer enn 3 prosents lønnsøkning og at vi må innordne oss. Så ser vi at industrifunksjonærene økte med 4,25 prosent, sier Anders Folkestad.

Han leder organisasjonen Unio, med lærere, sykepleiere, politi og andre høyskolegrupper. Folkestad mener at hans medlemmer må ha en lønnsvekst på linje med funksjonærer i privat sektor, om stat og kommune skal delta i konkurransen om dyktige folk.

Ser man på lønnsutviklingen for hovedgruppene av norske arbeidstagere, er det påfallende jevn utvikling de siste årene. Fra 2005 til 2010 økte industrifunksjonærenes lønn med 28 prosent, industriarbeiderne med 24,2, statsansatte med 27,8 og kommunalt ansatte 26 prosent.

Men Anders Folkestad synes ikke tallene bekrefter at den såkalte frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri går foran og bestemmer lønnsveksten for hele samfunnet, fungerer. Det er industriarbeiderne som går først. Men mye av deres lønnsvekst blir gitt lokalt. Da Unio fikk beskjed om at man skulle holde seg til 3 prosent, var det et anslag på industriens lønnsvekst.

Fasiten

I går kom tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som gir en slags fasit partene er enige om. Industriarbeidernes lønn økte med 3,5 prosent og industrifunksjonærene med 4,25 prosent. Kommunalt ansatte fikk 3,6 prosents lønnsvekst.

Tilsynelatende kom de statsansatte godt ut, med 4,5 prosent. Men fratrukket politiets arbeidstidsreform ender de så vidt under 4 prosent.

Vinnerne er ansatte i finans, som takket være bonusordninger kom ut med 6 prosent mer enn 2009. Fra 2005 har de økt lønnen med 29,1 prosent.

I oversikten kommer butikkansatte dårlig ut, med en lønnsvekst fra 2005 på 20,5 prosent. Forbundsleder Sture Arntzen i Handel og Kontor sier at medlemmene hans ikke har hatt så dårlig utvikling, mye skyldes omlegging av statistikken.

Inn i folden

Arbeidsgiverne i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er opptatt av at partene i lønnsoppgjøret må respektere frontfagsmodellen, resten av samfunnet må ta hensyn til industriens lønnsevne. Da tåler man ikke at offentlig ansatte blir lønnsledende.

— Særlig staten må passe på at ikke lønnsveksten ligger over, de må også inn i folden, sier avdelingsdirektør Torill Lødemel.

På spørsmål om det ikke er fornuftig av staten som arbeidsgiver å gi lønn til nøkkelansatte som gjør at de forblir statsansatte, svarer hun:

— Da må de prioritere innenfor rammene. De kan ikke gi prioriterte grupper ekstra på toppen av rammen.