LES KRONIKKEN: «Dette er en oppsigelse»

— Hva vil du gjøre når du ikke kan få være det du vil?

- Jeg har ikke formelt levert oppsigelsen ennå. Derfor må jeg først og fremst fokusere på det som skjer på jobb fremover til sommeren. Fokus er å få elevene gjennom det de skal, så får jeg heller tenke meg på senere. Jeg føler at jeg ikke har noe annet valg enn å slutte.

— Hvilke utfordringer med yrket har satt deg i en slik situasjon?

- Det er vanskelig å formulere, men som lærer opplever jeg at jeg strekker meg veldig langt for å imøtekomme dokumenteringskrav ovenifra. Min oppsigelse har ingenting med mine ledere å gjøre, men jeg føler at jeg går på akkord med krav som har ingen eller liten hensikt.

— Hvilke krav er dette?

- I dagens skole blir byråkrati og dokumentasjon selve målet og hovedfokuset for arbeidet, i stedet for å oppfylle yrket vårt. For eksempel har vi skjemaer for samtaler med elevene våre. Bokser om hobbyer, om hva man trives med, det sosiale livet og så videre skal fylles ut. Da blir det viktigere å fylle ut skjemaet enn å ha en direkte menneskelig relasjon til elevene. Mitt poeng er at man kan ikke regulere den type menneskelighet.

— Nå vil du slutte som lærer?

- Jeg sier ikke at jeg vil jobbe i et system hvor jeg er den som dikterer alle reglene. Men med alle dokumentasjonskravene opplever dagens lærere ikke å ha noen ryggdekning og støtte fra arbeidsgiveren sin. Jeg ønsker meg tid og støtte til å drive yrket mitt med tillit til meg som fagperson.

— Hvilken støtte bør dere få?

- Hvis regjeringen mener alvor med at de vil ha inspirerte lærere, så må det gjennomføres en konkret politikk som øker inspirasjonen og motivasjonen hos lærerne. Derfor må vi ha en omvendt diskusjon av norsk skole enn den som har vært til nå, og ikke om hvordan lærerløftet skal heve statusen til yrket slik som i dag.

— Blir dere ikke ivaretatt nok?

- Både og. Jeg blir satt pris på av min nærmeste ledelse, kolleger og elevene. Men fra politisk hold og der som bestemmelsene tas om hvordan skolen skal være, der har de et fokus som ikke er forenlig med min opplevelse av virkeligheten.

— Hva gjøres feil?

- I stedet for å sende oss på middelmådige fagseminarer om nye vurderingstiltak, og som vi opplever som tvangstrøyer, så kan de heller sende oss en helg på spa. Det sier jeg bare halvveis på spøk, for det kunne faktisk motivert en lærer. Vi må vite at vi settes pris på.

— Hva er det dagens lærere fortjener aller mest?

- Tillit fra resten av samfunnet at de er fagpersoner. Det betyr ikke å være en perfekt lærer, men å kunne være stolt over yrket. Engasjement er noe som driver oss lærere, og det kan fort ødelegges med den konstante masingen om at det vi gjør ikke er godt nok.

— Du ønsker at læreryrket får økt status. Kan høyere lønn bidra til det?

- Mange kolleger mener at lønn ville gjort mye, og de har kanskje rett i det. For min del har det aldri vært noe spørsmål om lønn, men en lønnsøkning vil sannsynligvis tiltrekke seg flere flinke folk.

— Hvordan få tilbake «drømmelæreren»?

- Vi må snu diskusjonen. Det handler ikke om å forsvare arbeidstiden vår, men å ta tilbake og kartlegge det som motiverer lærerne, og fjerne tvangstrøyen av byråkrati og skjemavelde. Alle mennesker har hatt et forhold til en lærer som motiverer og inspirerer. Derfor må dagens lærere motiveres på en helt annen måte enn målstyring.

SA OPP: VGS-lærer Kristoffer Robin F. Kirkhus (29) hadde kronikken «Dette er en oppsigelse» på trykk i BT lørdag. Han har ikke formelt sagt opp jobben som lærer og fortsetter frem til sommeren.