- Bybane er blitt en slags livsstil for meg, sier bergenseramerikaneren som i mer enn tyve år har jobbet med Bybanen i Bergen.

Nå melder han overgang til Norconsult, men den nye jobbhverdagen vil fortsatt dreie seg om skinnegående kollektivtransport.

- Jeg skal arbeide som konsulent for en rekke andre byer som sysler med planer om å bygge bybane, sier han.

Ni nordiske byer

I Danmark er Ålborg, Århus og København kommet lengst med planene. I Sverige ligger Helsingborg, Lund og Malmö først i løypen. I Finland planlegger Åbo og Tammerfors å bygge bybaner. Her hjemme er Stavanger så vidt begynte å leke med tanken om å følge opp suksessen i Bergen.

- I København ønsker danskene å bygge en bybane i tillegg til den eksisterende metroen. Bybanen skal innom elleve kommuner. Til våren kommer en delegasjon på 45 folkevalgte til Bergen for å se hvordan vi har fått det til, sier Potter.

Også tidligere har det vært delegasjoner fra nordiske byer for å se på Bybanen.- Det er veldig hyggelig at det vi har fått til her, blir lagt merke til av andre, sier Bybanens avtroppende tekniske sjef.

Helt ferdig med bergenske Bybanen regner han ikke med å være når han senere i februar forlater kontoret i Bjørnsons gate.

- Jeg ser ikke bort fra at det kan bli en del konsulentoppdrag for dem i fortsettelsen, sier Potter, som har opparbeidet seg en solid kompetanse på bybanebygging.

Vognkjøpet vanskeligst

Under marsjen har han hatt mange utfordringer å bakse med, alt fra heftige diskusjoner med daværende Hordaland vegkontor om trasévalg til det kompliserte innkjøpet av bybanevogner.

- Det siste har vært den største utfordringen. Vårt innkjøp, med tolv vogner, var ikke spesielt stort, og det var krevende å finne en leverandør som tilfredsstilte våre krav på både pris, kvalitet og andre spesifikasjoner.

I etterkant kan ikke Potter dy seg for å humre litt over nappetakene med veivesenet og diskusjonene rundt plassen Bybanen ville «ta fra» bilistene. Hetest var diskusjonen om traseen gjennom Danmarks plass som ville gi mindre plass til bilene.

Mindre køer

- Faktum er at biltrafikken glir smidigere gjennom dette krysset etter at Bybanen kom. Det samme er tilfellet i Fjøsangerveien ved Minde allé. Det planfrie krysset der kom som et resultat av bybaneutbyggingen, og har ført til mindre køer.

Hordaland vegkontor hadde liten tro på at Bybanen ville bli noen passasjersuksess.

— De spådommene har vi virkelig gjort til skamme. Det er overhodet ingen tvil om at antall passasjerer har overgått våre konservative analyser fra starten av, sier Potter.

Han har fått med seg at en del reisende klager over at det er trangt om plassen på bybanevognene i rushtiden.

— Vi kan ikke dimensjonere ut fra rushtiden. For øvrig skulle bergenserne ha sett hvordan det er på T-baner rundt om i verden. Der står folk virkelig som sild i tønne, og de må ofte stå over avganger. De fleste timene i døgnet er kapasiteten her i Bergen mer enn god nok.

Skeptikerne spådde utallige ulykker da Bybanen begynte å kjøre.

- Det var ikke unaturlig. Bybanen var noe helt nytt i bybildet. Nå ser vi antall ulykker heldigvis er blitt langt færre enn både publikum og vi fryktet, sier Potter.

Endringer

– Noe du i etterkant ser kunne ha vært gjort annerledes?

– Det vil det alltid være. Holdeplassen på Danmarks plass kunne ha vært større, og endestoppet i Byparken har heller ingen ideell utforming. Sporveksleren i Kaigaten burde også ha stått noen meter unna.

Alt dette tar Potter med seg når han nå skal gi råd til andre byer som skal bygge bybane.