Onsdag klokken 11.25 ble det klart at den europeiske sentralbanken pumper 529 milliarder euro (over 3900 milliarder kroner) inn det i europeiske banksystemet i form av treårige lån med et rentenivå på én prosent.

Nyhetsbyrået Reuters hadde på forhånd gjennomført en rundtspørring blant 60 økonomer. I snitt forventet disse at bankene ville låne 432 milliarder euro i denne omgangen. Andre anslag har variert fra 200 milliarder euro til nærmere 1000.

Samtidig er det en kraftig økning i antallet banker som tar opp lån. I forrige runde var tallet 523, men nå er det 800.

Den norske banken DNB forsynte seg av en milliard euro, mot to i forrige runde, opplyser informasjonsavdelingen i banken.

Ikke første gang

Før jul lanserte ESB en tilsvarende utlånspakke. Da fikk europeiske banker låne 489 milliarder euro, som tilsvarer nærmere 3700 milliarder kroner, til én prosent rente.

Bankene kan for eksempel bruke pengene til å kjøpe statsobligasjoner, som gir vesentlig høyere avkastning enn lånekostnaden på én prosent, og putte fortjenesten i egen lomme.

— Bankene låner til én prosent rente og investerer videre i verdipapirer som gir bedre avkastning, forklarer kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities.

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities
CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Resultatet er at bankene får enda mer penger mellom hendene, som de i større grad låner ut til hverandre. Kredittørke mellom bankene i Europa har vært et stort problem.

For at eurolandene skal få økonomisk vekst, er det også viktig at særlig små og mellomstore bedrifter får bedre lånetilgang enn i dag. Men Ringholm tror ikke det er der pengene har endt opp.

— Jeg tror nok ikke at mye av pengene har blitt lånt ut til næringslivet. Bankene har i større grad nå lånt penger ut til hverandre gjennom kapitalmarkedet, men også til sin egen nasjonalstat, noe som bidrar til å presse statsrentene ned, sier Ringholm.

Kraftig rentefall

En annen viktig konsekvens av at ESB pumper penger inn i det europeiske banksystemet er at statsrentene faller kraftig. I 11-tiden i dag hadde italienske statsrenter med ti års løpetid falt med 0,86 prosentpoeng til 5,3 prosent. For den spanske var tilsvarende tall 4.999 prosent, en nedgang på 0,75 prosentpoeng.

Lavere renter gjør det mer sannsynlig at Italia og de andre eurolandene takler gjeldskrisen og unngår akutte problemer. I forkant av ESB første lånepakke i desember lå rentenivået for Italia rundt det faretruende 7-tallet.

Utfordringene venter

De billige lånene til bankene løser likevel ikke årsaken til at Europa er havnet i en statsgjeldskrise, som ulikheter mellom eurolandene, problemer med høy arbeidsledighet og ineffektive samfunn.

Håpet er likevel at redningspakken fra ECB vil gi eurolandene tid til å gjennomføre reformer, gjenvinne tillit og få vekst i økonomien, slik at de kan håndtere statsgjelden sin over tid.

— Dette er selvsagt ikke penger som kommer fordi det står bra til i europeiske banker. Jeg vil ikke utelukket at det kommer nye lånepakker om det er behov, sier han.