Rekordsalg av økologiske matvarer her i landet til tross: Det er langt igjen før Regjeringens mål er nådd.

I fjor var salget av økologiske varer rekordhøyt, totalt ble det solgt varer for 1 milliard, viser tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Det er en økning fra 2010 på 10 prosent. Samtidig økte salget totalt i dagligvarehandelen med 3,8 prosent.

Men det er langt igjen til Regjeringens mål om at 15 prosent av matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen 2020. I 2011 omsatte dagligvarehandelen for 143,7 milliarder kroner. For å nå målet må det økologiske matsalget opp i 21,5 milliarder kroner.

Likevel er smilene brede hos det økologiske Rørosmeieriet.

- Nå har vi endelig resultater gode nok til å gjøre investeringer, oppgradere maskinparken og drive vedlikehold, sier daglig leder Trond Vilhelm Lund i Rørosmeieriet mens han står og ser på ingeniørene Anne Mari Langeng og Bjørn Øverhaug som øser økologisk cottage cheese over i beger og setter på lokk og datostempel.

Kjøper du økologisk mat? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen, eller på våre facebook-sider!

Barnemat og meieri

I fjor omsatte det lille, økologiske meieriet for rundt 30 millioner kroner, en økning fra rundt 20 i 2010. Også resultatet gikk opp, og endte på 1,2 millioner kroner før skatt, mot 800.000 i 2010. Nå gleder Lund seg over at de ansatte kan bruke hendene til å jobbe med produktene i stedet for å sette lokk på boksene.

Meieriprodukter er en av produktgruppene med størst vekst, ifølge SLF. Denne økte med 11,4 prosent i fjor. På toppen troner barnemat med 53,1 prosent, og grønnsaker og poteter økte med 10,4 prosent. Tilsammen utgjør disse tre kategoriene 54 prosent av den totale omsetningen. Meieri sto for rundt 25 prosent. Når Aftenposten er på besøk i de lyse lokalene har mekanikere demontert hele smørkinna. Den gikk varm før jul, da meieriet tredoblet smørproduksjonen.

- Vi hadde 40 prosent økning på smør og rømme i fjor. Det var helt fantastisk. Men kinna trengte sårt litt vedlikehold, sier Trond Vilhelm Lund mens han peker på hvordan deres hovedingredienser brukes.

Melk, tid og temperatur

- Melken kommer fra gårdene rundt her, det går med 3–4 millioner liter melk i året. I tillegg er tid og temperatur våre viktigste ingredienser, sier Lund –  og peker på vinduene der solen strømmer inn.

- Vi jobber med levende bakterier. Er det veldig kaldt ute, må vi tilpasse oss det, sier han.

Disse vinduene kommer til å forsvinne nåretter hvert som meieriet selger stadig mer av produktene sine.

4 millioner går med til nye maskiner og oppgradering av lokalene i år. Så blir det 3 millioner og ny tappemaskin til melk neste år.

Flere produkter

Med nytt utstyr åpnes muligheten til nye produkter på samme linjen.

- Yoghurt basert på vår egen bakteriekultur, det hadde vært noe, sier han og smiler lurt. En av ingeniørene som pakket cottage cheese, jobber for tiden med å se på den muligheten.

Men før det, kan vi gjøre regning med å se økologisk melk fra Rørosmeieriet på flere hoteller rundt om i landet, og kanskje også i butikk.

- I dag produserer vi økologisk melk for Coop: Englamark. Nå vil vi gjerne ut med vår egen melk i de andre butikkene, sier Lund. Målet er å få disse ut før 1. september, i alle fall i de lokale butikkene.

Disse kjøper økologisk mat

Økologikunden skiller seg ut ved å lese Morgenbladet, Dagsavisen og Aftenposten Innsikt. Vedkommende bruker parfymefritt vaskemiddel, spiser Camembert og ruccola og drikker Fairtrade-kaffe.

Men det viktigste av alt er sunnhet for den kunden forbrukeren som velger økologisk mat. I tillegg er de generelt mer samfunns— og miljøopptatt.

Det viser en gjennomgang Truls Fjeldstad i NorgesGruppen har foretatt på spørsmål fra Aftenposten.

  • Oslo-kunder er mer enn dobbelt så opptatt av økologisk mat som resten av landet.
  • Unge familier i alderen 30–39 er overrepresentert, kanskje fordi de er spesielt opptatt av sunnhet i forhold til sine små barn.
  • Den økologiske kunden spiser mer enn dobbelt så mye frukt og grønt sammenlignet med gjennomsnittet.
  • De spiser tre ganger så mye fersk fisk, skalldyr og indrefilet og biff.
  • De spiser bare en femtedel av frossenmaten gjennomsnittet gjør. Typisk frossenmat er fiskegrateng og grønnsaksblandinger.
  • De spiser mindre enn en tredjedel pølser og nesten tre ganger så mye ost fra ostedisken, typisk Camembert og fersk Mozzarella.
  • De velger ferskpresset juice fremfor juice fra konsentrat.
  • De velger heller ruccola, avocado, asparges og snacks tomater enn tradisjonelle grønnsaker.