Ifølge norske medier er presidentvalget i USA dødt løp. Men ser man nærmere på statistikken, er enten reporterne og USA-ekspertene kunnskapsløse, eller så holder de oss for narr, fordi president Obama har 85 prosent sjanse for å bli gjenvalgt.

«Veldig jevnt»

Hver dag de siste ukene har vi fått høre fra samtlige riksdekkende aviser og TV-kanaler hvor jevnt det amerikanske valget er. Lange reportasjer fra Jon Gelius, Anders Tvegård, Elin Sørsdahl og Pål T. Jørgensen som er på plass i USA og på dramatisk vis forteller oss hvor nervepirrende denne innspurten blir. Deretter settes vi over til studio hvor et kobbel av såkalte USA-eksperter ramser opp en hel del selvfølgeligheter før de alle er enige om at – ja det er veldig jevnt, nesten umulig å si hvem som kommer til å vinne.

NRKs program Uriks samlet en slik gjeng forrige uke. Foruten NRKs egen Tove Bjørgaas, var Hallvard Notaker, Hilde Restad og Jan Arild Snoen gjester. Alle var dog enige om at det er umulig å kåre en klar vinner, Snoen mente faktisk at Romney kom til å vinne! I VG skriver sogar Hans Olav Lahlum at Romney kan vinne valget selv om han taper Ohio! Melodien er den samme fra ekspertene bak bloggen fokususa.com, en gjeng forskere ved Senter for transatlantiske studier med Svein Melby og Anders Romarheim i spissen.

En finger i været

Men hvor har disse USA-ekspertene sin store kunnskap og autoritet fra? Er det basert på lange studier og kjennskap til amerikansk politikk og samfunnsliv? Er det noe de føler, eller stikker de fingeren opp i været? Og hvorfor skal vi stole på deres gode smak og analyser når tallenes tale er klar: Eksperter har som regel like stor sjanse for å gjette riktig som om de slo mynt og kron.

De av oss som følger litt med på samtidens USA vet at kartet til norske reportere og USA-eksperter ikke stemmer med terrenget. Og den som tegner opp det nye kartet er Nate Silver.

Overrasket alle

Nate Silver er statistikeren som kom fra det store intet (han var tidligere baseballanalytiker) og overrasket alle med sine prognoser under presidentvalget i 2008. Silver er tilhenger av Sabermetrics, og han har en langt mer empirisk og objektiv tilnærming til, og forståelse av tallene. Slik blir hans analyser mer kvantitative enn tradisjonelle meningsmålinger, samt at han er opptatt av å sette tallene inn i en historisk, kulturell, økonomisk og ikke minst politisk kontekst.

Basert på denne statistikken "gjettet" han riktig vinner i 49 av 50 stater i 2008, samt at han plukket ut samtlige 35 vinnerne i valget til Senatet samme år.

Det som på overflaten kan se ut som et jevnt løp, er slett ikke det i realiteten.

Ohio avgjør

Tradisjonelt har det vært svært jevnt mellom Demokratene og Republikanerne de siste valgene, og ofte avgjøres valget av såkalte «vippestater», stater som ikke alltid velger kandidat fra samme parti. I år er det Ohio som avgjør valget. Den som vinner Ohio blir president. Ifølge Silver er det kun 3 prosent sjanse for at Romney blir president om han ikke vinner Ohio og 8 prosent sjanse for Obama om han taper Ohio.

Nesten samtlige meningsmålinger i Ohio har gått klart i Obamas favør – også med innlagt feilmargin. Derfor mener Silver at Obama har omkring 85 prosent sjanse for å bli gjenvalgt fire dager før valget, et tall som ifølge Silver har holdt seg stabilt omkring 75 prosent i flere uker, med kun en liten nedgang i etterkant av den første TV-debatten mellom Romney og Obama.

Ignoreres i Norge

Silver ble i sin tid også møtt med motstand fra det etablerte meningspolitiet i de store kommersielle TV-kanalene i USA. Hvorfor? Hans prognoser ga nesten alltid et annet svar enn ledede kommentatorer som for eksempel David Gergen, James Carville, Ari Fleischer, Donna Brazile eller Joe Scarborough.

Nå er ikke Silver en blogger i utkanten av det politiske miljøet lenger. Han er godt inne i varmen etter at New York Times inngikk en avtale i 2010 om å publisere bloggen han startet i 2008, fivethirtyeight.com.

Så kan man spørre seg hvorfor norske medier og USA-eksperter fremdeles ignorer Silver. Åpenbart er det i alle fall at hans tall underminerer kunnskapen og autoriteten deres, og slik sett blir de overflødige.

Slår sprekker

Norske reportere og TV-eksperters autoritet hviler på at de vet hva de snakker om. Men nå som deres organiske kunnskap og forståelse av amerikansk valgkamp slår sprekker, står de også ribbet tilbake uten noen som helst form for autoritet, og de er ikke lenger de premissleverandørene de en gang var.

Om norske redaktører ikke har skjønt at ekspertene deres bare egner seg som pausefyll, er det i alle fall sikkert er at i fremtiden vil norske politiske rådgivere studere tall og ikke politikk.