— Folk tenker ikke over at julegavene de får, både forurenser når de produseres og genererer mye boss, sier Julie Elkjærs Stentsøe engasjert.

Hjemme på kjøkkenet på Danmarks plass lager hun årets julegaver selv. En venninne skal få en ny lommebok til jul. Til det trenger hun bare en melkekartong og en saks. Kanskje spanderer hun på en knapp. Til sammen gir det en tilnærmet gratis, og ikke minst «grønn», julegave.

  • Lyst til å lage melkekartong-lommebok selv? Oppskrifter finnes mange steder på nettet, blant annet i denne bloggen.

Kjøperekord

For første gang vil vi handle for mer enn 50 milliarder kroner i desember, ifølge beregninger fra Hovedorganisasjonen Virke. De anslår at julehandelen i år vil øke med to prosent fra i fjor. Noe som betyr at i Hordaland vil hver av oss gjennomsnittlig handle for om lag 10.150 kroner.

— Å skulle få en ny, elektronisk dings hver jul og bursdag ser jeg ikke poenget i, sier Stentsøe.

Hun tror dessuten at innpakningen har vel så mye å si som innholdet. Derfor skal hun male fine glass til julekakene hun gir bort og skrive personlige, hjemmelagde kort til kartonglommebøkene.

Viktig tradisjon

— Gaver er veldig sentralt i alle samfunn, fra små stillehavsøyer til Norge, til land i Afrika. Det er sterkt bindende mellom giver og mottaker og handler om å vise omtanke og pleie relasjoner, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye.

— Vi lever i et sterkt forbrukersamfunn. «Jeg forbruker, altså er jeg», er mottoet. Frem mot jul gir det et enormt kjøpepress.

— Samtidig ser vi nye, spennende tendenser i samfunnet, med en økning av folk som avstår fra kjøpepresset. Flere har opprettet såkalte stopshop-grupper, og velger ikke å kjøpe noe på et helt år. Jeg ser også denne generasjonen unge som er så engasjerte og bevisste; jeg kaller den Utøya-generasjonen. Det er ordentlig ungdom som tar et oppgjør med det prangende forbruket vi ser nå i forbindelse med julen.

Nyttig på nett

«Noen som vil bytte et lekehus mot dette lekeapparatet?» spør en bruker i Facebook-gruppen «Kjøpe, selge, bytte, gis bort Bergen», sammen med et bilde.

Sosiale medier er blitt en yndet plass å samle engasjerte, og såkalte bytteringer oppfordrer folk til å samles om et lavere forbruk. «Kjøpe, selge, bytte, gis bort Bergen» har nesten 18.000 medlemmer på Facebook. Gruppen «Stop shop 2013» ble opprettet 7. november og har allerede nær 500 medlemmer.

— Jeg er snart ferdig med alle julegavene, og jeg har nesten ikke gått inn i en butikk, sier Bodil Kjelstrup, et av medlemmene i «Stop shop 2013».

Siden 1. august i år har hun avstått fra å kjøpe klær og andre materielle ting. De har gitt seg selv lov til å gi gaver, men Kjelstrup har allerede merket en stor forskjell i hvordan hun tenker når hun planlegger gavekjøpene.

— I år blir det mye alternative gaver. Jeg gir noe hjemmelaget, noe fra gaveeske på loftet, opplevelser og resirkulerte gaver.

- Døgnet er like langt

Kjøpeforbudet har hatt mye å si for hva Kjelstrup selv ønsker seg til jul.

— Det største ønsket er et grønt skjerf som min søster har. Og strømpebukser, for det har jeg ikke kunnet kjøpe på lenge, sier hun.

For å kombinere «kjøpestopp» med julefeiring, må du fortelle det til alle rundt deg, nesten som en alkoholiker; du må vite hvor grensen går og bestemme på forhånd om du gir deg lov til å kjøpe gaver til andre, ifølge trendforsker Øye.

— Har vi tid i dagens samfunn til å lage alle julegavene selv?

— Det at vi har mindre tid enn før, er feil. Døgnet har fremdeles 24 timer. Tar du litt av den tiden og bruker den til for eksempel å lage en gave, viser det at du bryr deg, sier Øye.