Livebloggen er nå avsluttet. Vi følger utviklingen videre i vår ordinære nyhetsdekning på ap.no.

Oppsummering:

  • Eurosonens finansministre er mandag kveld og natt til tirsdag samlet i Brussel for å godkjenne Hellas' nye spareplan.
  • Den greske nasjonalforsamlingen vedtok for to uker siden en spareplan som skal redusere landets offentlige utgifter med 3,3 milliarder euro.
  • Blant annet skal minstelønnen kuttes med 22 prosent og 150.000 offentlige stillinger skal fjernes frem mot 2015.
  • Håpet er at kuttene skal bidra til å redusere landets budsjettunderskudd, og på sikt stabilisere økonomien. Målet er at landets gjeldsbyrde skal reduseres til 120 prosent av BNP innen 2020, mot 160 prosent i dag.
  • Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU har krevd at spareplanen skal være vedtatt før Hellas får utbetalt et nytt kriselån på 130 milliarder euro.
  • I en rapport skriver den såkalte troikaen, som består av EU, ESB og IMF at det «er mulig» at Hellas ikke vil klare å gjennomføre de planlagte reformene raskt nok til å få ned gjeldsbyrden til et nivå tilsvarende 120 prosent av BNP innen 2020. Dette er kravet som i utgangspunktet er satt for at kriselånet skal utbetales.
  • Nederlands finansminister har tatt til orde for at troikaen bør ha en permanent delegasjon i Athen som kan kontrollere den greske statsøkonomien.
  • I tillegg arbeides det fremdeles med en løsning for å skrive ned større deler av den greske statsgjelden. Her har det allerede vært forhandlinger mellom greske myndigheter og private kreditorer. 23:17: Takk for i kveld!

Vi avslutter livebloggen for i kveld, men kommer selvsagt til å melde fra på ap.no når møtet er over og en eventuell avtale er klar.

23:09: Ingen PK i sikte

Fremdeles ingen pressekonferanse i Brussel. Alt tyder på at møtet fortsetter inn i de små timer.

22:51: Si din mening

Det er langt å scrolle, men helt nederst i livebloggen er det fremdeles muligheter til å skrive både meninger og spørsmål om det som skjer. Vi følger med!

22:20: Pressekonferanse klokken 23...eller?

EUs nettsider melder nå at pressekonferansen skal starte klokken 23 norsk tid. Men, som det så kjekt står med store bokstaver nederst: «Tidspunktet kan endres».

Uansett: Når pressekonferansen omsider starter kan du følge den her.

22:07: Kanskje kommer troikaen

Sky News' europakorrespondent Robert Nisbet skriver på Twitter at kilder i Brussel forteller han at en permanent utsending fra IMF, EU og ESB (den såkalte troikaen) kan bli etablert i Athen for å blidgjøre nederlendere og finner. Nederlands finansminister tok tidligere i dag til orde for at troikaen bør ha en permanent tilstedeværelse i Hellas for å ha tettest mulig kontroll med statsfinansene.

21:25: Hvor er «Merkozy»?

The Telegraph har publisert et brev undertegnet av Storbritannias statsminister David Cameron og elleve andre regjeringssjefer. Brevet inneholder en åtte-punkts plan for å kickstarte økonomien i eurosonen. Men overraskende nok er ikke Angela Merkel og Nikolas Sarkozy, som stort sett alltid har ført an i kampen mot gjeldskrisen, blant de som har undertegnet dokumentet.

Blant forslagene som nevnes er en mer åpen global økonomi, bedre grunnlag for innovasjon og tiltak for å få et bedre fungerende arbeidsmarked.

Les hele brevet her

21:12: Troikaen: — Mulig Hellas ikke vil klare å levere

Reuters har fått tak i det som skal være en analyse av Hellas gjeldsbyrde og konsekvensene av sparetiltakene, gjennomført av de såkalte troikaen, altså IMF, ESB og EU.

I rapporten skriver troikaen at det «er mulig» at Hellas ikke vil klare å gjennomføre de planlagte reformene raskt nok til å få ned gjeldsbyrden til et nivå tilsvarende 120 prosent av BNP innen 2020.

I rapporten antas det at man kun vil komme ned på et nivå tilsvarende 129 prosent innen 2020. Og enda verre: Om resesjonen i landet blir enda verre og reformene ikke bli gjennomført, kan Hellas fremdeles ha samme gjeldsbyrde som i dag: 160 prosent av BNP.

20:57: Mens vi venter...

Foreløpig lite nytt fra Brussel, der møtet fremdeles pågår. I mellomtiden kan det være greit å minne om at det ikke er første gang Hellas ligger an til å rote til egen økonomi. Første gang var for nærmere 2400 år siden.

Les hele historien om verdens første statskonkurs her.

20:25: Kriselånet for lite?

Sky News' reporter Robert Nisbet i Brussel kom med en liten stemningsrapport for kort tid siden. Han sier at enkelte er bekymret for at den nye avtalen ikke er nok til å få Hellas ut av trøbbel.

20:16: Prosentkrangel

Skal Hellas' få gjeldsbyrden sin ned fra dagens 160 prosent av BNP til 120 prosent innen 2020, eller er det greit å akseptere opp mot 125 prosent?

Det er visstnok et av stridsspørsmålene nå, melder Dow Jones. IMF insisterer angivelig på at 120 prosent-målet må ligge fast, mens flere av eurolandene mener at det nå aksepteres et noe høyere nivå.

19:55: Tiden renner ut

Det har vært mange «tiden renner ut for Hellas»-vinklinger i både norske og utenlandske medier, ofte knyttet til den tilsynelatende ustoppelige rekken av nye krisemøter og ulike frister. Likevel: Den virkelig viktige datoen nå er 20. mars, som er forfallsdatoen for en enorm regning på 14, 5 milliarder euro fra landets kreditorer. Uten et nytt kriselån fra EU og IMF kan ikke landet betale denne regningen, og statskonkursen er et faktum. Da vil heller ikke landet kunne få nye lån, og hele statsøkonomien vil stoppe opp.

En skopusser sitter ved siden av et timeglass malt på en vegg i Athen. Det er nå bare én måned igjen til Hellas trenger friske penger for å betale en gigantregning på 14,5 milliarder euro.
AP

Et par andre viktige datoer å merke seg:

  • 21-22. februar: Hellas skal inngå en avtale med private kreditorer om nedskrivning av deler av statsgjelden.
  • 24-26. februar: Finansministre og sentralbanksjefer fra G20-landene møter i Mexico for å diskutere en styrking av det internasjonale pengefondet (IMF).
  • 1-2. mars: EU-toppmøtet må godkjenne den nye Hellas-pakken og et utvidet krisefondet for eurolandene.
  • 8-9. mars: Bankene må svare på om de godtar å slette gresk statsgjeld 19:40: — Dette vil ta lang tid

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea er blant dem som følger med på det som skjer i Brussel i dag. Han minner om at problemene i Hellas på langt nær blir løst med et nytt kriselån alene.

— Dette vil kreve mange år med standhaftighet og tålmodighet. Selv en gjeldsgrad på 120 prosent av BNP ( som er målet innen 2020, red anm.) er helt i grenseland av hva et land kan leve med, sier Juel til Aftenposten.no.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.
SCANPIX

Nederlands finansminister ga tidligere mandag uttrykk for at den såkalte troikaen — det internasjonale pengefondet (IMF), den europeiske sentralbanken (ESB) og EU bør få enda sterkere kontroll med greske statsfinanser. Juel er usikker på om det er en god idé.

— Det kan være det om regjeringen i Hellas er samarbeidsvillig, men det kan også bidra til å ødelegge samarbeidsklimaet, og da er det en dårlig idé. Det kan igjen føre til at man lurer seg unna, sier Juel.

19:05: Bygger opera til fire milliarder

Nrk.no melder at det snart skal bygges et operahus til over 500 milliarder euro (4,25 milliarder kroner) i Athen. Prosjektet er privat finansiert, og prosjektlederen mener at det vil «gi kortsiktig økonomisk stimulans».

18:25: ...og derfor bør de bli

I en gjesteartikkel i det anerkjente tidsskriftet The Economist skriver to tidligere sentralbanksjefene for Mexico og Argentina hvorfor Hellas ikke bør forlate eurosamarbeidet. Mario Blejer og Guillermo Ortiz har begge den tvilsomme erfaringen av å ha vært sentralbanksjefer i to andre land som har gått konkurs.

-I motsetning til Argentina er Hellas en del av et multilateralt system som kan tilby umiddelbar hjelp og finansiering, skriver de.

Argentina gikk konkurs i 2001, etter at landet innså at det ikke var i stand til å håndtere sin egen utenlandsgjeld.

De tidligere sentralbanksjene mener konsekvenene av å gå ut av eurosonen vil være svært dramatiske.

— Først vil man få en «bank run» (når kundene tømmer sparekontoene sine for penger, red. anm). Den eneste måten vi kunne unngå en fullstendig nedsmeltning av finanssektoren var å innføre begrensning på bankuttak. Dette førte til kollaps i folks kjøpekraft, og deretter sosial uro og kaos, skriver de.

— Om Hellas forlater eurosonen vil en «bank run» bli langt mer destruktiv, på grunn av Europas integrerte finanssektor.

23 mennesker ble drept i den voldsomme uroen etter Argentinas økonomiske kollaps for ti år siden.

Du kan lese mer om Argentina og andre land som har gått «konkurs» i denne artikkelen, som Aftenposten.no publiserte for to uker siden.

17:59: Derfor bør de ut

Det tyske magasinet Der Spiegel har intervjuet Hans-Werner Sinn, som leder den tyske økonomiske tenketanken Ifo. Han mener at Hellas bare kan løse problemene sine om landet går ut av eurosamarbeidet. Han forklarer dette slik:

— Hellas' gjeld vokser for hvert år som går så lenge landet er en del av valutaunionen. Problemet er at landet ikke er konkurransedyktig. De billige lånene landet fikk har bidratt til kunstig høye priser og lønninger - og Hellas må komme seg ned fra dette nivået, sier han.

Les hele intervjuet her (på engelsk)

17:41: God dag på Europa-børsene

Handelen er akkurat avsluttet på de europeiske børsene, og det ble - slik det lenge har ligget an - en dag som endte i grønt.

  • Hovedindeksen på Oslo Børs endte opp 1,32 prosent
  • FTSE100-indeksen i London er opp 0,61 prosent
  • DAX-indeksen i Frankfurt har klatret 1,31 prosent
  • CAC40-indeksen i Paris er opp 0,82 prosent. 17:16: God stemning?
Her får Tysklands finansminister Wolfgang Schaeuble en klem av Finlands finansminister Jutta Urpilainen.
AP

The Guardian skriver at møtet i Brussel startet som «en samling av gamle venner mer enn et møte som skal definere fremtiden for eurosonen». Mens tyske flagg har blitt brent i Athens gater, og den tyske regjeringen blir sammenlignet med nazi-regimet, var stemningen tilsynelatende god mellom Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble og hans europeiske kolleger. Schäuble har markert seg ved å omtale Hellas som «et bunnløst hull», noe som ikke ble spesielt godt mottatt i landet.

16:30: Møtet i gang

Finansministrene i de 17 eurolandene er nå i gang med møtet. Det er som vanlig varslet en pressekonferanse etter møtets slutt, men det er nokså uklart når det vil bli.

16:17: Pause i gjeldskjøp

Ferske data fra den europeiske sentralbanken (ESB) viser at banken ikke kjøpte noen statsobligasjoner i forrige uke. Det er første gang det skjer siden ESB startet oppkjøpsprogrammet i august.

Hensikten med programmet var å kjøpe opp søreuropeisk statsgjeld for å holde rentenivåene nede, og i november kjøpte banken opp eurosone-statsgjeld for flere milliarder euro hver uke. Rentenivåene på italiensk og spansk statsgjeld har siden den gang falt kraftig.

Det italienske rentenivået er nå på 5,4 prosent, mens det spanske er på 5,1 prosent.

16:09: Nederlands finansminister vil ha strengere kontroll

Kollega Marius Strand fikk med seg noen av svarene fra Nederlands finansminister Jan Kees de Jager. Han er ikke like full av lovord om grekernes innsats, og mener den såkalte troikaen — altså det internasjonale pengefondet, den europeiske sentralbanken og EU, bør ha en permanent delegasjon i Athen for å se til at landet oppfyller sine økonomiske forpliktelser. Han ønsker også at kravene skal implementeres i lovverket i landet.

— Nå får vi se om Hellas har oppfylt kravene til troikaen. De hadde ikke gjort det forrige uke, ikke uken før der igjen, så vi får se, sier han.

16:04: - Det er opp til eurogruppen nå

— Jeg er optimistisk. Vi er klare til å implementere (sparepakken) men vi trenger en klar politisk godkjennelse fra eurogruppen, sa Hellas' finansminister Evangelos Venizelos da han ankom møtet for kort tid siden.

Hellas' finansminister Evangelos Venizelos.
AP

16:00: Toppene på plass.

De mest kjente fjesene har nå ankommet møtet i Brussel, som etter planen skal starte fire. Hvor lenge de holder på er vanskelig å si, men basert på tidligere gjeldskrisemøter er det nok lurt å finne frem både en stor dose tålmodighet og kaffe.

Mario Draghi er president i den europeiske sentralbanken (ESB).
AP
Leder for det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde
AP

15:54: Hellas må gjøre mer lekser

Belgias finansminister Didier Reynders minner om at det er like viktig at grekerne får implementert sparepakken, ikke bare at de har vedtatt den.

— Grekerne har gjort leksene sine så langt, men jeg synes det er viktig at de fortsette å gjøre det i ukene og månedene som kommer, sier han til Channel Four News reporter Faisal Islam.

15:42: Hva, hvordan, hvorfor?

Kollega Roar Østgårdsgjelten har skrevet denne saken som oppsummerer den greske økonomiske tragedien i ti lettfattelige punkter.

15:10: Venter grønt lys

Flere nyhetsmedier skriver nå at finansministrene virker innstilt på at det nye kriselånet til Hellas vil godkjennes i dag. Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har i følge Reuters sagt dette til journalister i Brussel, mens Frankrikes finansminister François Baroin har sagt det samme til AFP.

— Jeg håper vi kan ta med i vurderingen det som er gjort de siste ukene og månedene, av den greske regjeringen og av gruppene som inngår i koalisjonen i Aten, sier Baroin, i følge nyhetsbyrået.

Også Christine Lagarde, som leder det internasjonale pengefondet (IMF) var positiv da hun møtte pressen i Brussel.

— Hellas har gjort viktige grep, og nå må vi fortsatte arbeidet, sier hun.

Tysklands finansminister Wolfgang Schaeuble snakker med pressen i forkant av finansministermøtet i Brussel mandag.
AP/YVES LOGGHE

15:07: Børspilene peker oppover

Det ser ut til at europeiske investorer forventer et positivt utfall av dagens møte, iallefall om man skal ta utgangspunkt i situasjonen på børsene. De viktigste indeksene er i grønt på hele kontinentet:

  • Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 0,77 prosent
  • FTSE100-indeksen i London er opp 0,73 prosent
  • DAX-indeksen i Frankfurt har klatret 1,31 prosent
  • CAC40-indeksen i Paris har steget 0,82 prosent. 14:40 De første ankommer:

14:36: Jean-Claude Juncker, som er statsminister i Luxembourg og leder for eurosonens finansministergruppe, var en av de første som ankom dagens møte i Brussel. Ifølge The Guardian var han klar på at tiden er i ferd med å renne ut.

— Jeg mener at vi må levere, for vi har ikke mer tid, sa han.

14:35 Dette har skjedd:

Det har vært mye usikkerhet, forsinkelser og diskusjon rundt det som har skjedd i forkant av dagens eurogruppemøte. Det viktigste er dette:

  • Den greske nasjonalforsamlingen vedtok for to uker siden en spareplan som skal redusere landets offentlige utgifter med 3,3 milliarder euro.
  • Blant annet skal minstelønnen kuttes med 22 prosent og 150.000 offentlige stillinger skal fjernes frem mot 2015.
  • Håpet er at kuttene skal bidra til å redusere landets budsjettunderskudd, og på sikt stabilisere økonomien. Målet er at landets gjeldsbyrde skal reduseres til 120 prosent av BNP innen 2020, mot 160 prosent i dag.
  • Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU har krevd at spareplanen skal være vedtatt før Hellas får utbetalt et nytt kriselån.
  • I tillegg arbeides det fremdeles med en løsning for å skrive ned større deler av den greske statsgjelden. Her har det allerede vært forhandlinger mellom greske myndigheter og private kreditorer. - Denne avtalen kommer til å avgjøre landets fremtid. Vi er bare en hårsbredd fra et absolutt nullpunkt, sa den greske statsministeren Lukas Papademos i en TV-tale da spareplanen skulle behandles i landets nasjonalforsamling.

Nå er det altså opp til eurolandenes finansmininstre å avgjøre hvordan Hellas økonomiske fremtid skal se ut.

Hellas' finansminister Evangelos Venizelos drar i dag til Brussel for å få beskjeden om hvorvidt landet hans vil bli reddet av EU og IMFs kriselån.
REUTERS/YVES HERMAN

14.24 : God dag!

God ettermiddag og velkommen til Aftenpostens liveblogg. I dag følger vi toppmøtet i Brussel, der eurosonens toppledere samles i ettermiddag for å diskutere om Hellas' har gjort seg fortjent til å få utbetalt et kriselån på 130 milliarder euro.

Kriselånet må på plass innen 20. mars for å betjene avdragene på landets statsgjeld — og for å unngå en konkurs som truer med å kaste landet ut av eurosonen og ut i økonomisk kaos.