Les også:

Det er høytutdannede menn som har minst sykedager av alle arbeidstagere.

Og friskest av alle er politikerne og embetsmennene, skriver duochjobbet.se.

Store forskjeller

Dette fremgår i en ny rapport fra svenske Försäkringskassan, «Sjukskrivning i olika yrken».

Rapporten omfatter alle svenske sysselsatte, omkring 4 millioner mennesker, og viser store forskjeller mellom ulike yrkesgrupper når det kommer til antallet sykedager i løpet av 1 år.

Det er embetsmenn og politikere som kommer best ut med 1 sykedag, vel å merke hvis du er mann.

Fysikere, militære, jurister og sivilingeniører er også gull verdt for arbeidsgiverne når det kommer til lite sykefravær.

Dårligst ut kommer kvinnelige servicearbeidere med hele 25 sykedager, maskinoperatører og prester.

Kvinner mer syke

Jo høyere utdanning du har, desto friskere er du.

For alle yrker har kvinner flere sykedager per ansatt enn menn.

Sykemelding i forbindelse med graviditet står for den største delen av kvinners sykedager, hele 10 prosent.

Det å kombinere familieliv med arbeid, er også en viktig del av kjønnsforskjellene i sykemeldinger.

Alternative oppgaver

Faktorer som i stor grad har innvirkning på resultatene og sykefraværet er de ansattes muligheter til å tilpasse arbeidet sitt ved sykdom, ulikheter mellom forskjellige livsstilsfaktorer og forekomsten av helserisiko i yrket.

Det skal lite til for å tilpasse arbeidet til sykdom og sykemeldinger. Man kan tilrettelegge arbeidstiden, og ha alternative arbeidsoppgaver på plass til de som ikke er fulltidssykemeldt, viser rapporten.

Har du spørsmål om jobb, karriere og rekruttering? Spør Aftenpostens jobbeksperter her.

Saken fortsetter under bildet.

Livsstil spiller inn

Livsstilsfaktorer som røyking, overvekt og inaktivitet forekommer oftere blant ansatte i de yrkene med mange sykemeldingsdager per ansatt.

Yrker med lav lønn og lave krav til kvalifikasjoner og utdannelse, har ansatte med gjennomsnittlig dårligere helse enn de yrkene som krever lang utdannelse, og dermed mer sykemeldinger.

Det er en kjennsgjerning at akademiske yrker har mindre slitasjeskader.
Gisle Hellsten, leder av karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

Overførbart til Norge

Gisle Hellsten, Aftenpostens jobbekspert og leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, tror at resultatene av denne rapporten fint kan overføres til Norge.

— Jeg tror vi vil finne mye av den samme tendensen her hjemme. Dette er et sammensatt problem, men det er en kjennsgjerning at akademiske yrker har mindre slitasjeskader, sier han.

Har du spørsmål om karriere? Spør Aftenpostens jobbekspert Gisle Hellsten her

Mange tunge kvinneyrker

Hellsten sier at de med høy utdannelse generelt har et sunt livsinnhold med bedre kosthold og mer trening, og han er heller ikke overrasket over at kvinner har mest sykedager totalt.

— Mange av de såkalte kvinneyrkene er tunge, og har mye slitasje. Omsorgsyrker har mange tunge løft, og dette gir utslag på statistikken, sier han.

Hellsten sier at det er snarere arbeidets karakter enn utdannelsen som skaper skillene, fordi det ikke er utdannelsen i seg selv som leder til mindre sykdom blant jurister og politikere.