Det er ikke lenge siden Apply Sørco til sammen hadde 140 medarbeidere, inkludert konsulenter i Bergen. Nå er det bare rundt 80 igjen. I fjor gikk de ansatte med på å redusere lønnen med ti prosent for å trygge egne arbeidsplasser.

Kutt på 60.000

Snart går staben inn i det andre året der lønnen fortsatt bare er på 90 prosent av det de hadde for to år siden.

For NITO-medlemmene i Apply vil et lønnskutt på ti prosent innebære et pengetap på rundt 60.000 kroner i året. NITO er fagforeningen som organiserer ingeniører og teknologer.

– Det er klart det svir for mange. Og det er heller ikke alle som er enige i at lønnskutt er det rette virkemiddelet. Men det handler om å overleve. Og da bidrar vi som ansatte i spleiselaget, sier Roar Mathisen. Han er ingeniør i Apply Sørco og styremedlem i fagorganisasjonen NITO i Hordaland.

– Hva ville skjedd dersom de ansatte ikke hadde gått med på lønnskutt?

– Jeg ville tro at rundt 25–30 flere måtte gått fra jobbene. Derfor har dette en helt klar effekt, sier Roar Mathisen.

Ledelsen gikk foran

I Apply har ledelsen også gått foran og kuttet sin lønn med 15 prosent. Det har vært et viktig signal i forhold til resten av organisasjonen.

– For dem som er ledere er det også snakk om høyere inntekter. Dermed monner det ekstra når de velger å kutte lønnen, sier Roar Mathisen.

– Dere er snart inne i det andre året med lønnsreduksjon. Hvordan påvirker dette lønnsutviklingen på lang sikt?

– Selv om slike ordninger er midlertidige, frykter vi som fagorganisasjon at det vil påvirke lønnsnivået permanent. Samtidig er det vanskelig å velge noe annet når bedriften er så presset som den har vært, sier han.

Kritiserer Statoil

Selskapet har vunnet kontrakter som har vært viktige. Fra Bergen styres blant annet vedlikehold og modifikasjon på alle Gullfaks-plattformene for Statoil.

Mathisen viser til at leverandørselskapene presses hardt av de store oljeselskapene.

– Det er klart at vi er bekymret for det presset som eksempelvis Statoil legger på underleverandørene. Det bidrar til at våre jobber kommer i fare, sier Roar Mathisen.

Avtalene om lønnsreduksjon er midlertidige og gjøres for ett år om gangen. Skulle tidene bedre seg ligger det bestemmelser om bonuser som gjør at de ansatte delvis kan tjene inn igjen det de har «lånt» bedriften i form av midlertidig lavere lønn.

Nektet lønnskutt

Hos Aker Solutions har de kuttet lønnen med fem prosent siden april i fjor. Fellesforbundets medlemmer i selskapet gikk ikke med på lønnskuttet.

– Vi valgte ikke å godta noen lønnsreduksjon fordi vi mener det er feil virkemiddel. Vi diskuterer gjerne kostnadskutt, men det fører galt av sted dersom dette skal bli en konkurranse i å kutte lønn til arbeidsfolk, sier varakonserntillitsvalgt Arild Håvik i Aker Solutions. Han representerer 280 medlemmer i selskapet. På det høyeste var antallet det dobbelte.

– Dersom vi forhandler oss stadig ned i lønn blir det jo mindre penger å bruke i samfunnet. Det vil ramme andre sektorer og være noe som alle til slutt taper på, sier Håvik.

Etter det såkalte frontfagsoppgjøret i fjor spurte Fellesforbundet sine tillitsfolk hva de forventet av lokale tillegg i år.

– Da lå det ingen forventninger om kutt blant fagarbeidere hos oss. Men generelt var det forventninger om et nulloppgjør lokalt, sier Roar Abrahamsen, som er leder av Fellesforbundet i Bergen.

Ikke motiverende

I leverandørselskapet Aibel har de ikke gjennomført lønnskutt, men virkemiddelet har vært diskutert.

– Vi har nok kuttet såpass mange ansatte at vi har greid oss uten lønnsreduksjoner. Problemet er jo at det ikke er særlig motiverende for dem som sitter igjen og skal jobbe videre i en organisasjon som allerede er hardt presset, sier leder i Teknagruppen i Aibel, Anne Øyen. Tekna er den største fagforeningen i Akademikerne og har i stor grad sivilingeniører som medlemmer.

Hun viser til at lønnskutt kommer på toppen av nulloppgjør de siste årene.

– Det gjør jo at vi sakker akterut som gruppe. Vi ser at lønnsnivået i vår bransje etter hvert nesten er på nivå med kommunal sektor, sier Anne Øyen.

Dugnadsånd mener næringsministeren

Næringsminister Monica Mæland (H) vil naturlig nok ikke blande seg inn i hva partene i arbeidslivet finner på av lønnsendringer.

– Men jeg tenker at en lønnsreduksjon i så vanskelige tider viser noen av den norske dugnadsånden. Og den opplever vi i mange bedrifter for tiden.

– Du er ikke redd for at dette er et dårlig signal til unge som vurderer en karriere i næringen?

– En lønnsreduksjon for å redde mange arbeidsplasser må da være et godt signal til de unge. Det viser at alle står på og gjør en stor innsats for å redde arbeidsplassene, sier næringsministeren.

Også administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke, applauderer lønnsreduksjonen.

– Kostnadsnivået må ned i næringen, og lønnskutt både av ansatte og ledere forteller om en felles kriseforståelse i bedriftene som har gjennomført det, sier Warncke.

Leder av SV, Audun Lysbakken, mener at lønnsreduksjoner blant arbeidstakere krever at ledelsen og bedriftseieren bidrar minst like mye.

– For hvis arbeidsfolk skal vise moderasjon, må de på toppen også gjøre det, sier Lysbakken.