— Nesten ikke til å tro, svarer lederen av Stortingets justiskomité. - Dette er vi ikke glade for, svarer Justisdepartementet.

Budsjettkutt i politiet førte til at en deltidsarbeidende operasjonsleder satt alene i operasjonssentralen i Nordre Buskerud 22. juli.

Politiets helikopter i Oslo sto på bakken for å spare penger i sommerferien. Varslingen av registreringsnummeret på bilen Anders Behring Breivik kjørte fra Oslo sentrum til Utøya kom ikke ut, blant annet fordi etaten brukte et billig og mangelfullt system på epost.

Systemsvikt på en rekke områder under terrorangrepet bidro til at politidirektør Øystein Mæland og statsminister Jens Stoltenberg nylig beklaget at politiet ikke klarte å pågripe gjerningsmannen tidligere.

Samtidig viser Aftenpostens gjennomgang av politidirektør Øystein Mælands regnskaper at politiet satt igjen med 227 millioner kroner i ubrukte midler i 2011. Det tilsvarer 260 flere politifolk.

Politi- og lensmannsetaten – med unntak av Oslo – satt igjen med 176 millioner kroner. I tillegg hadde Oslo-politiet 51,5 millioner kroner i "mindreforbruk". Til sammenligning sparte politiet i Nordre Buskerud fire millioner kroner på å kutte beredskapen slik at en person måtte sitte alene i operasjonssentralen da de første meldingene om massakren på Utøya kom inn.

Vanskelig å ta seriøst

— Det er nesten så jeg ikke kan tro det. I fremtiden blir det vanskeligere å ta politiet seriøst når de klager over trange budsjetter, sier lederen av Stortingets justiskomité, Frps Per Sandberg.

— Det er en skrikende mangel på politi ute i gatene og til etterforskning av straffesaker. Da kan man ikke la en kvart milliard stå på konto.

Mange forsinkelser

Den vanligste unnskyldningen når offentlige etater ikke klarer å bruke pengene fra Stortinget, er at budsjettene er så store. Politiet fikk 11,5 milliarder kroner i 2011, og pengene som ikke er brukt, utgjør 2 prosent.

I et brev til justisminister Grete Faremo kommer Politidirektoratet med en lang liste med forklaringer:

46 millioner kroner skyldes forsinkelser i noen av de viktigste satsingene i politiet, nemlig straffesaksprosjektet, nasjonalt ID-kort, nødnett, datalagring og IKT-styring. Samtidig er det forsinkelser i leveransene av nytt utstyr til Beredskapstroppen i Oslo. I tillegg satt Oslo-politiet igjen med 16 millioner kroner av ekstrabevilgningen etter 22. juli-angrepene. Dessuten skylder Politidirektoratet på "forsinkelser i planlagte prosjekter og leveranser" i særorganene, først og fremst Kripos, Politiets data- og materielltjeneste, Politiets utlendingsenhet og Økokrim.

En annen viktig forklaring er at politiet tjener mye mer penger enn forventet på privatbetalte oppdrag ved ulike arrangementer.

- Dette er vi ikke glad i

— Mye av dette skyldes ulike forsinkelser. Det er vi ikke glad i, særlig når det er viktige prosjekter. Men av og til kan det også være bedre å vente, for å være sikker på at pengene brukes best mulig, sier statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet.

— De prosjekter vi har bevilget penger til, skal selvfølgelig sluttføres. Her hviler det et stort ansvar på Politidirektoratet. Samtidig må politimestrene prioritere innenfor sitt distrikt. De kjenner den lokale situasjonen og politidistriktet best.

Per Sandberg forventer at justisministeren gir klar beskjed til politidirektøren om å skjerpe seg.

— Tilliten til politiet er stadig synkende. Saker med kjent gjerningsmann henlegges i tillegg til at bemanningen er på et svært lavt nivå i helgene når mest kriminalitet skjer. Da er det ingen som skjønner at politiet har store ressurser som står ubenyttet, sier Sandberg.