Norske bønder får produsere bare en viss mengde melk. Kvoter kan kjøpes, selges og leies. Men ikke overskrides.

Hensikten med kvotene er å sørge for at markedet er i balanse — at melk ikke må helles ut og at prisene ikke blir presset ned forbi bøndenes smertegrense.

Det siste året har melkeproduksjonen sviktet, mens etterspørselen etter smør har økt. Dermed går butikkene tomme.

— Vi kan levere melk til meieriene, men vi får ikke lov, sier bønder Aftenposten har snakket med. Dyr slaktes fordi melken ikke kan selges innenfor dagens strenge regime, sier de.

Høyre: - Kvotene må opp

Fredag legges landbruksmeldingen frem. Den inneholder neppe noe forslag om økte melkekvoter, tror Høyres Svein Flåtten, første nestleder i næringskomiteen på Stortinget.

Nå får hver gård levere 400.000 liter i året. Driver flere sammen, kan man levere inntil 750.000 liter i året. Jeg synes systemet er for lite fleksibelt og bør mykes opp, det viser ikke minst denne smørmangelen, sier han til Aftenposten.no.

Han tror imidlertid ikke på noe frislipp. - Vi bør ha en viss kontroll på markedet. Men Høyre har ved flere anledninger foreslått at kvotene bør økes, sier Flåtten.

Når landbruksmeldingen legges frem i slutten av denne uken, vil debatten komme opp på nytt, spår han.

Det er meierigiganten Tine som regulerer markedet. Også på dette feltet mener Høyre at endringer må komme.

— Vi mener det er galt at en stor markedsaktør som Tine er delegert ansvaret for å bestemme hvilke volumer som skal tillates. Det er også Tine som avgjør hvor mye melk vi skal importere. Dette ansvaret bør legges til en etat utenfor næringen, mener Flåtten.

Les mer om Tines oppgaver som markedsregulator her

Småbrukarlaget: - Øk produksjonen

Høyre får støtte fra Norges Bonde- og Småbrukarlag.

— Den totale melkeproduksjonen i Norge må opp. Det bør ikke gjøres ved å øke det enkelte gårdsbruks kvote, men helst ved å øke antall bønder, mener leder Ann Merete Furuberg.

I fjor og i år er det gitt tillatelse til import av 575 tonn smør til landet, til redusert tollsats. Kjøperne er store produsenter som Tine, Synnøve Finden og Hennig-Olsen Is.

— Så lenge vi importerer melk til landet, sier det seg selv at det produseres for lite i Norge. Man skal også huske på at vi kommer til å bli 1 million flere innbyggere innen år 2030. Produksjonen må opp, understreker hun.

Har tømt området for øko-melk

De hektiske dagene ved Rørosmeieriet illustrerer situasjonen.

For to uker siden ble det økologiske rørossmøret kåret til Norges beste i magasinet D2. Det økte etterspørselen markant.

— Og så fikk vi smørkrisen på toppen. Vi produserer det remmer og tøy kan holde, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund til Aftenposten.no.

Han har tredoblet produksjonen, likevel klarer han ikke levere så mye som kundene forlanger.

— I mange år har det vært et overskudd av økologisk melk, men nå henter vi inn alt vi kan få tak i, sier Lund. Han får melken fra Nord-Østerdalen og Gauldalen.

Likevel sitter han ikke på noen seddelpresse, understreker han.

— Når vi produserer smør, lages det samtidig skummet melk - det er biproduktet. Nå sitter vi altså med store mengder økologisk skummet melk som kundene ikke vil ha. Resultatet er at vi må selge melken til Tine, som er markedsregulator, og det er ikke særlig god butikk.

Gevinsten smørkrisen gir, er mer av en reklamegevinst, tror han.

— Når folk først har smakt vårt gode smør, går de ikke tilbake til noe som er dårligere, smiler Lund.

En kvoteøkningen er fornuftig, mener han.

— I dag er det en avgift på all melk som produseres ut over kvotene. Tidvis tar myndighetene vekk denne avgiften, for å stimulere til økte leveranser. Men dette er et uforutsigbart system. Det hadde vært bedre å øke kvotene, mener Lund.

Si din mening i kommentarfeltet under!