• Det er trist for matvarekundene at ICA forlater Norge. Forbrukerne risikerer høyere priser og dårligere utvalg.

Det sier økonomiprofessor Tommy Staahl Gabrielsen ved Universitetet i Bergen. Og beskriver avgjørelsen om å la Coop overta ICAs dagligvarebutikker i Norge som et alvorlig tilbakeslag for konkurransen mellom matkjedene.

Må betale

— Nå er vi nede på tre aktører i dagligvarebransjen. Sannsynligheten for at det skulle etablere seg noen ny konkurrent er utrolig liten, sier Gabrielsen.Han mener det er norske forbrukere som må betale prisen.

— TIl syvende og sist vil dette kunne føre til høyere priser og lavere utvalg for dagligvarekundene, sier økonomiprofessoren.

Han har tidligere vært opptatt av at det med denne løsningen ikke finnes noen reelle utfordrere som vil kapre nye kunder i dagligvaresektoren.

— Når de etablerte kjedene har en relativt stor markedsandel hver vil de være mindre sultne på å kapre nye kunder gjennom å drive priskonkurranse. Mens en liten kjede som vil vokse, har langt sterkere motiver for å trekke til seg kunder ved å sette prisene ned. I et slikt bilde kunne et for eksempel nedskalert ICA med Rimi som kjerne være viktig, sier Tommy Staahl Gabrielsen.

Utenkelig

Professoren stiller seg undrende til hvordan Konkurransetilsynet kunne godkjenne at Coop slukte hele ICA i Norge.

— For få år siden var det utenkelig at konkurransemyndighetene skulle godkjent en lignende avtale. Det eneste som har skjedd i mellomtiden er at ICA har fått store økonomiske problemer. Men det er ikke noe argument i seg selv for å godkjenne at de blir kjøpt opp. Da vil jo det samme kunne skje igjen om en annen av kjedene taper penger, sier økonomiprofessoren.

Han mener det hadde vært bedre å si nei til oppkjøpet. Og tar forbehold om at han ikke har lest selve vedtaket som viser Konkurransetilsynets vurderinger.

— ICA har tapt nesten fem milliarder i Norge. Ville de ikke forsvunnet uansett?

— Om ICA ikke fikk solgt måtte de ha gjort noe annet, og drevet videre ved for eksempel å rendyrke Rimi-konseptet. Det ville sikret en større grad av konkurranse. Om resultatet hadde blitt det samme etterhvert kan vi ikke vite. Men jeg sliter med å se argumentasjonen for at myndighetene skulle tillate dette oppkjøpet i en bransje som allerede er svært konsentrert, sier Gabrielsen.

Skurrer

Også professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole stiller spørsmål ved Konkurransetilsynets avgjørelse om å la Coop kjøpe ICA.

— Det er flere ting som skurrer litt. Alle aktørene har sagt at gevinstene ligger i engros- og distribusjonsvirksomheten. Da skulle det være nok om Coop og ICA inngikk et innkjøps- og distribusjonssamarbeid. En sammenslåing av butikkleddet vil redusere konkurransen for alle, og egentlig være en fordel for konkurrentene Rema og Norgesgruppen. At de likevel velger et fullstendig oppkjøp tyder på at konkurransen heller ikke er så stor i detaljleddet, sier Øystein Foros.

Han mener også det er et spørsmål om hvilke alternativer Konkurransetilsynet har sett for seg.

— Tilsynet har tidligere sagt nei til et innkjøpssamarbeid mellom ICA og Norgesgruppen som var av midlertidig karakter. Da er det interessant å se hvordan de nå kan si ja til en permanent konsentrasjon både i detalj- og engrosleddet, sier Øystein Foros.

Blir lettere å si ja

Coop fikk godkjent ICA-kjøpet på 2,5 milliarder kroner ved å tilby såkalte avhjelpende tiltak i form av 93 butikker som må selges for å unngå lokale konkurranseproblemer. Professoren som tidligere har jobbet i Konkurransetilsynet, tror de avhjelpende tiltakene har ført til at det er lettere for tilsynet å godta oppkjøp og fusjoner.

— Det er i all fall en mulighet for at slike avhjelpende tiltak skygger for hovedproblemet og fører til at slike sammenslutninger eller oppkjøp lettere blir godkjent. Uten at tiltakene nødvendigvis er nok for å nøytralisere negative effekter på konkurransen. Spørsmålet er om det ville ha vært bedre å ha et regime der slike avhjelpende tiltak ikke var en del av bildet, sier Tommy Staahl Gabrielsen.