Sjøstrøms søster, Evelyn Andersen, døde 14. februar i år. Hun hadde betalt kringkastingsavgiften kort tid før hun døde.

Men da Sjøstrøm kontaktet NRK for å få refundert avgiften, fikk han blankt nei.

— For forsikringsselskapet og avisene hun abonnerte på, var det intet problem. Hos NRK var det imidlertid bom stopp. De sa klart i fra at det var bare å glemme, sa 72-åringen til BT for halvannen uke siden.

Tok saken til topps

Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) ble opprørt over saken.

Dagen etter intervjuet med Sjøstrøm, sendte hun skriftlig spørsmål til kulturministeren. Hun ville ha svar på om det er aktuelt å endre forskriftene for lisensinnkreving.

— Har man betalt for mye, så skal man ha det resterende igjen. Dette må også gjelde for NRK, mener Reiertsen.

— Ellers mister man troverdighet. Slik det er nå, viser monopolet sitt sanne ansikt: At det bare skal være enveiskjøring overfor lisensbetalerne.

Men svaret fra kulturminister Hadia Tajik (Ap) er neppe noen trøst, verken for Fredrik Sjøstrøm eller Reiertsen.

MÅTTE SVARE: Kulturminister Hadia Tajik (Ap) måtte redegjøre for NRKs praksis.
OPPRØRT: Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) ble opprørt over saken.

Statsråden slår fast at dagens regler for lisensinnkreving «ikke hjemler refusjon av innbetalt kringkastingsavgift, uansett årsak».

NRK: — Må bare håndheve

Samtidig svarer ministeren at det er planer om å sende et forslag om endring av innkrevingsforskriftene ut på høring. Hvilke endringer høringsutkastet skal gjelde, vil ikke Tajik gå inn på. Men:

— Interesserte parter vil som vanlig kunne uttale seg som ledd i høringen, skriver statsråden i sitt svar.

NRK står på sitt i saken, og viser til at de «bare må håndheve det forskriften sier». Likevel: Kommunikasjonsdirektør i NRK, Tommy Hansen, sier han skjønner at innkrevingsreglene kan oppfattes som urimelige og «kantete».

— For dem som berøres, kan nok reglene virke både byråkratiske og kantete. Men NRK-lisensen er ikke en vanlig faktura i så måte. Det er en offentlig avgift. Og offentlige avgifter er ikke noe som vinner folkets varme. Det finnes mange parallelle saker, for eksempel når det gjelder årsavgift på kjøretøy, sier Hansen.

- Kan dere ikke inngå minnelige ordninger, for eksempel når noen dør like etter at lisensen er betalt?

— Nei, det har vi ikke anledning til. Vi må ha et regelverk som i minst mulig grad åpner for tolkning og skjønn. Vi har ikke noe slingringsmonn. Åpner vi for skjønn, vil det samtidig føre til forskjellsbehandling. Og det kan vi ikke drive med, fastslår kommunikasjonsdirektøren.

Hvis huset brenner ned...

Hansen forteller at NRK har kommet med innspill til lisensinnkrevingsreglene som nå skal ut på høring.

— Vi har ikke sagt noe konkret om lisensbetaler som dør. Men vi har sett litt på om det bør åpnes for at avgiftsplikten kan forsvinne i forfallsperioden i noen tilfeller.

Med forfallsperioden mener han fra kravet sendes ut til regningen skal være betalt.

— Det kan være tilfeller der folks hus brenner ned og TV-en forsvinner, eller at folk kvitter seg med TV-en i løpet av forfallsperioden. Men dette er noe departementet må se på, poengterer Hansen.

Reiertsen i Frp synes ikke dette er godt nok:

— Jeg tror at NRK må begynne å se på seg selv på samme måte som andre selskaper. Så lenge brukere betaler for en tjeneste - det være seg forsikring, aviser, telefontjenester eller husleie - så må alt telle også den dagen man ikke lenger er bruker av tjenesten. Har man betalt for mye, så skal man ha penger tilbake, krever hun.