På to år har kronekursen styrket seg med 6 prosent. Industrien og turistnæringen gråter, mens nordmenn flest koser seg på storbyferie i utlandet.

Kronen satte rekord for annet år på rad, regnet som gjennomsnitt over året.

Aldri før har en hundrelapp gitt mer tilbake av andre lands penger. Dette er til glede for alle som får sine inntekter i kroner, men som bruker dem i utlandet: Norske studenter i utlandet, norsk turister i utlandet og alle som importerer fra utlandet til priser fastsatt i utenlandske penger.

Eller sett fra den andre siden av grensen: Aldri før har andre lands penger blitt motsvart av så få kroner. Den sterke kronen er til byrde for alle utlendinger som ferierer i Norge og alle norske bedrifter som selger varer og tjenester i utlandet.

Det er to brede mål for kronekursen:

  • Målt mot valutaene i Norges 44 viktigste importland. Målt på denne måten styrket kronen seg med 2,4 prosent i fjor, sammenlignet med gjennomsnittet for 2010. Siden finanskriseåret 2009 har den styrket seg med drøyt 6 prosent, målt på denne måten.
  • Målt mot valutaene hos industriens konkurrenter. Ved denne målemåten styrket kronen seg med knapt 2 prosent i fjor. Fra gjennomsnittet for 2009 har den styrket seg med 6 prosent med denne målemåten.

Dyrere for turister

De som jobber med å få utlendingene til å komme og bruke penger her sliter med den sterke kronekursen. Blant dem er Tumlare Corporation, som selger pakketurer til Norge til utenlandske turoperatører. Det viktigste produktet er turer til fjordene på Vestlandet.

– Kronekursen bestemmer salgsprisen på reisene til Norge. Den sterke kronen i fjor gjorde at vi måtte sette ned våre priser for å opprettholde antallet utenlandske turister, sier adm. direktør Vibeke Raddum i Tumlare.

I tillegg kommer effekten av dårlige tider.

– Det fører blant annet til at turiststeder i utlandet setter ned prisene. I tillegg har euroen vært svak, noe som trekker turister inn i eurolandene, sier Raddum.

Hovedorganisasjonen Virke har mange medlemmer fra reiselivet.

– Den konkurranseutsatte turismen i Norge er over smertegrensen for prisnivå. Norge må for all del ikke gjøre noe som svekker konkurranseevnen ytterligere, for eksempel ved å vedta forskrifter som hindrer utenlandske busser å kjøre i Norge, sier direktør for reiseliv Hilde Charlotte Solheim i Virke.

Starter med rekord

I neste uke holder sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale med den norske makteliten i salen. I hans første år som sentralbanksjef har kronen satt ny styrkerekord med god margin.

Budskapet fra Norges Bank er at de ikke kan finstyre kronekursen, men at den er en av mange størrelser hovedstyret legger vekt på når det skal sette renten.

Olsens forgjenger Svein Gjedrem var i hardt vær da kronen satte styrkerekord i 2002. I fjor var den enda sterkere under Olsen, målt som gjennomsnitt over året med de brede målene. Men de kritiske røstene mot Olsen har uteblitt.

Direktør Knut E. Sunde i næringsorganisasjonen Norsk Industri var blant kritikerne i 2002. Han mener rentesettingen i de to årene var helt ulik.

– I 2002 gjorde Norges Bank en stor feil da de satte opp renten, og dermed forårsaket den svært sterke kronen mot euroen. I 2011 har underliggende utviklingstrekk ført til en jevnt sterk kronekurs gjennom året, men Norges Banks respons denne gangen var å overraske med sette renten kraftig ned før jul, sier han.

Av «underliggende utviklingstrekk» peker han på at det tross alt er en positiv renteforskjell mellom Norge og utlandet, og at oljeprisen har vært vedvarende høy gjennom året.

– Dette inngir tillit til norsk økonomi i utlandet, og gjør kronen sterkere enn industrien liker. Den sterke kronen spiser rett av bunnlinjen i bedriftene, sier han.

Hvorfor var kronen så sterk i fjor?

Rente— og valutastrateg Nils Kristian Knudsen, Handelsbanken:

– Det kan være to forklaringer. Den sterke kronen i fjor er en del av en langsiktig trend. Stadig mer bruk av oljepenger gir behov for mindre industri. Sterke krone er mekanismen som slår ut industrien. I 2011 tror jeg dessuten utlendingene ble tryggere på norske kroner, til tross for at det er en liten valuta det kan være vanskelig å kvitte seg med.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik, SpareBank1 Gruppen:

– I de urolige tidene har investorene i større grad ønsket å plassere pengene i trygge land. Når nye land blir nedgradert av ratingbyråene, blir Norge mer attraktivt. Det øker etterspørselen etter norske kroner og driver opp kursen. I tillegg har Norge hatt god inntjening på høy oljepris. Det underbygger at Norge er en solid økonomi, og at kronen er en valuta som vil holde seg sterk.

Sjeføkonom Steinar Juel, Nordea Markets:

– For det første har vi hatt høyere rentenivå enn andre land. For det andre: I en tid med kriser overalt, fremstår Norge som et trygt land. En sterk økonomi gir lav sannsynlighet for at kronen vil falle i verdi. Dermed blir det høy etterspørsel etter kroner, og kursen stiger. Jeg tror også det var et stemningsskifte som har redusert usikkerheten ved at kroner er en liten valuta.

Vinneren: Shoppingmekka med sterk norsk krone

Grethe Kråkenes (39) sjekket valutakalkulatoren før avreise til London, og innrømmer at pengene sitter litt løsere når hun vet at en sterk norsk krone gjør shoppingturen på Oxford Street superbillig. – Jeg vet jo hva ting koster i Norge, så i snitt tror jeg at jeg har spart rundt 200 kroner på hvert plagg som havnet i denne posen i dag, smiler Grethe – og peker på plastposen fra Adidas.

– Vi kjøper mye sportstøy i vår familie, og det er mye å spare ved å handle smart her, sier hun.

Etter en nesten en uke i London, med både shopping og restaurantbesøk, tror hun at hun og mannen totalt kan ha spart opp mot 4000 kroner på det de har kjøpt.

Kråkenes mener likevel hun er nøktern, og sier at hun blant annet droppet salget hjemme i Norge i januar – for heller å ha litt ekstra å rutte med til London-turen.

Taperen: Forelsket i Norge, ikke i prisene

Tony Michael kan ikke få nok av Norge. Kulde, nordlys og ski lokker ham tilbake. Men norske souvenirer får ikke bli med hjem til Ipswich.Første gangen tok han taxi fra flyplassen, nå tar han Flytoget. Til Frammuseet tok han lokalbussen.

– I år har vel prisene økt 20 prosent på grunn av valutakursen. Sist jeg var her vekslet jeg tilbake til pund til 9,9 i kurs. Nå nærmer den vel seg 9 blank. Skal bli godt å komme tilbake til et sted hvor en øl koster 3 pund, ikke 6 pund, sier han.

Han liker å fortelle om den første gangen han skulle spise pizza og ta en øl i Tromsø.

– Når jeg forteller at regningen kom på over 25 pund sperrer vennene opp øynene, smiler han.

Likevel kommer han tilbake.

– Jeg elsker jo dette landet. Michael avslutter norgesbesøket på Lillehammer med noen timer i langrennsløypa. Helt gratis.