I morgen og lørdag møtes EUs finansministere i København for å forsterke forsvarsverkene rundt eurosamarbeidet. Europas ledende politiker, Tysklands forbundskansler Angela Merkel har gitt grønt klarsignal for at en tidsbegrenset utvidelse av den samlede rammen for finansiell hjelp fra EUs to krisefond. Dermed vil etter alt å dømme også Det internasjonale pengefondet, IMF, stille opp med mer penger.

Men samtidig øker bekymringen for utviklingen særlig i Spania, hvor høy arbeidsledighet, sviktende boligpriser og skrøpelige banker setter regjeringen under et hardt press. Velkommen tilbake til eurokrisen, sier mange økonomer.

Schäuble på norsk

I et intervju i Aftenposten i dag, slår Merkels høyre hånd, finansminister Wolfang Schauble, tilbake mot pessimistene. De siste dagene har også Mario Draghi, sjefen for Den europeiske sentralbanken, ESB, sagt at den økonomiske situasjonen er i ferd med å stabiliseres.

Stemningsskiftet kunne også avleses under årskonferansen til Finansnæringens Fellesorganisasjon i Oslo i forgårs. Foreningens leder, DNBs konsernsjef Rune Bjerke, minnet om hvor mye som har endret seg siden krisestemningen i Europa toppet på senhøsten i fjor.

Få går likevel lenger enn Stein Ringen, en av Norges mest anerkjente samfunnsforskere. Fra sin professorstol ved universitetet i Oxford oppsummerer han: «Euroen har ikke kollapset og Hellas er ikke blitt sparket ut av eurosamarbeidet. (..) Europas ledende politikere har gjort en imponerende jobb». I et avisinnlegg i den britiske avisen Financial Times i går hyller han Angela Merkel – «en bemerkelsesverdig kvinne» – for å holdt fast ved kravet om disiplin, budsjettkutt og økonomiske reformer.

Det er lett å bli forvirret. I samme utgave av Financial Times hvor Ringen avleverer et bitende angrep på pessimistiske økonomer, brukte avisens egne medarbeidere en helside for å advare mot at eurokrisen er i ferd med å bygge seg opp igjen på nytt.

Dødsdansen

Det mest kraftfulle krisetiltaket av alle så langt, er tusen milliarder euro i billige lån til europeiske banker, ikke minst i Italia og Spania. Bankene har brukt deler av pengene til å hjelpe sine hjemland ved å kjøpe statsobligasjoner, slik at statenes lånerente er blitt presset kraftig ned. ESB har slik forebygget både en akutt bankkrise og en farlig rentespiral i Italia og Spania.

«Pyramidespill», sier likevel Marc Chandler, valutaanalytiker på Wall Street i New York: Svake banker kjøper verdipapirer fra svake stater.

Vi ser ut til å være ved et nytt vendepunkt, hvor renteutviklingen i Italia og Spania har snudd oppover igjen, og prisen på statsobligasjoner har begynt å synke igjen. «Det er fare for at det blir som å binde sammen to mennesker som er i ferd med å drukne i håp om at de da vil flyte,» sier Benedict James, jurist i et stort London-firma til Financial Times.

Vi har både en bankkrise og en statsgjeldskrise. Svikter tilliten, svikter tilgangen på kreditt til levelig rente. Og begge krisene forsterkes av økende arbeidsledighet, et tema som Ringen ikke nevner.

Paradoksalt nok ser hardkokte finansmeglere nå ut til å være blant dem som er mest opptatt av massearbeidsledigheten i Sør-Europa. De vet at selv en redusert gjeld kan bli tyngre å bære hvis sysselsetting og skatteinntekter svikter.

To treff med et skudd

Nå har ESB kjøpt tid for eurolandene. Spørsmålet er derfor hvor godt – eller dårlig – denne tiden utnyttes.

For snart en måned siden gikk 25 av EU 27 medlemsland sammen om en budsjettpakt som de neste månedene må godkjennes av landenes nasjonalforsamlinger. I Irland må det også folkeavstemning til. Pakten gir landene plikt til å innføre lovbestemmelser som langt på vei forbyr budsjettunderskudd. EU-kommisjonen skal overvåke at dagens store budsjettunderskudd avvikles etter strenge timeplaner.

Blekket var knapt tørt før Spania erklærte at landet ikke ville gjennomføre en avtale om å halvere sitt budsjettunderskudd på et år. EU-landene bet i det sure eplet, og etter en rask forhandlingsrunde fikk Spania aksept for et kompromiss.

Følelsen av avmakt ble ikke mindre da den spanske regjeringen fulgte opp med å utsette fremleggelsen av budsjettet – til i morgen. I dag er det tillyst store streiker i Spania.

Sjeføkonomen i Citi, den kjente nederlandske økonomen, Wilhelm Buiters skrev i går at faren for en spansk gjeldssanering (restructuring) nå er større enn noen gang siden krisen startet.

Tilbake til Athen

Det er likevel Portugal og, paradoksalt nok, Hellas, som er mest utsatt. Noen få uker etter at Hellas fikk en avtale om gjeldslette, er tilliten til at landet kan betjene resten av gjelden, nesten like skral. Prisen på greske statsobligasjoner synker på nytt og den effektive renten er nesten 20 prosent. Det er konkursrente.

Det var ikke nok at private kreditorer tok tap. Neste gang slipper ikke EUs krisefond og EU-landene like lett.

Det norske oljefondet har slik sett et poeng da det stemte nei til opplegget for den greske gjeldssaneringen. Men Tysklands finansminister gir i intervjuet med Aftenposten tydelig uttrykk for at Norge er et merkelig land.

Det har han selvsagt rett i. Men den største utfordringen for Schäuble og andre europeiske politikere er at euroen er en merkelig valuta, en økonomisk tvangstrøye som binder høyst ulike land sammen på godt og vondt.

Derfor kan eurokrisen få et svært langt liv.