— Nå forventer vi at regjeringen sørger for at revidert budsjett endres i Stortinget, slik at forutsetningene til kommunenes økonomi stemmer med virkeligheten, sier finansbyråd i Bergen, Liv Røssland (Frp).

Da regjeringen la frem sitt forslag til revidert statsbudsjett i mai, nedjusterte de anslaget for lønnsveksten i offentlig sektor fra 4 til 3,75 prosent. Dette vil påvirke overføringene fra staten til kommunene tilsvarende. Da partene gikk fra hverandre med en avtale i hånden i går kveld, endte rammen for oppgjøret på 4,07 prosent.

- Undrende

— Vi stilte oss ganske undrende til at staten reduserte dette anslaget midt i lønnsforhandlingene, til tross for at de fleste kommuner og Bergen hadde lagt til grunn fire prosent, som var forutsetningene fra statsbudsjettet, sier Røssland.

Nå er ikke rammene for lønnsoppgjøret i 2012 og lønnsvekst i 2012 sammenlignbare størrelser. Førstnevnte dekker ikke hele kalenderåret, kun fra skjæringsdato (altså datoen forhandlingsresultatet skal gjelde fra) og rommer dessuten flere andre forhold enn lønnsveksten. Lønnsveksten i 2012 drar meg seg oppgjøret fra 2011 inn i 2012, frem til skjæringsdato for årets oppgjør.Ifølge Bergen kommunes beregninger, la revidert statsbudsjett opp til en vekst i avsetning til lønn i på 2,97 prosent i 2012. Resultat av meklingen krever, fortsatt ifølge Bergen kommune, en vekst i avsetningene på 3,29 prosent. Mange tall, prosenter og desimaler, men i rene kroner betyr det en merutgift for kommunen på litt over 29 millioner kroner.

— Mindre handlingsrom

— Bergen klarer å håndtere merutgiftene dette gir, men det er uheldig at det ikke er samsvar mellom statens opplegg for kommuneøkonomien og den faktiske virkeligheten, sier Liv Røssland.

Hun får avmålt støtte fra kommunenes interesseorganisasjon KS.

— Hva lønnsveksten i kommunal sektor vil bli, er bare antagelser. Vi kan ikke vite dette sikkert før teknisk beregningsutvalg kommer med sine beregninger til våren neste år, sier Kjell Erik Saure i KS.- Men de siste årene har det kommet litt for lite penger hvert år, målt mot reell lønnsvekst.

— Det fører til at kommunene har mindre penger til å levere tjenester for enn hva som er forutsatt. Hvis dette skjer over flere år politikeres handlingsrom for egne prioriteringer i kommunene mindre, sier Røssland.

Beregner ikke

I en epost fra kommunikasjonsavdelingen i Finansdepartementet, skriver de: «Finansdepartementet oppdaterer ikke lønnsanslagene løpende, men kun i Nasjonalbudsjettet som legges fram i begynnelsen av oktober hvert år og i Revidert nasjonalbudsjett som legges fram i midten av mai hvert år».

BT har forsøkt å få kommentar fra Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann på Stortinget, og leder av finanskomiteen, Torgeir Michaelsen. Så langt uten å lykkes.

For øvrig er Bergen kommunes foreløpige beregninger av hva de har spart i utgifter på streiken, ca. 50 millioner kroner netto. Da er det verdt å merke seg at dette er engangsutgifter. Lønnsveksten vil slå inn hvert år og er dermed flergangsutgifter.