I dag klokken 10.00 starter forhandlingene i årets tariffoppgjør mellom staten og om lag 138.000 statsansatte.

Fagforeningene LO Stat,Unio og YS Stat la i formiddag frem sitt felleskrav og Akademikerne la frem sitt eget krav til fornyings-, administrasjons— og kirkeminister Rigmor Aasrud.

De tre organisasjonene har gått sammen om to hovedkrav for de ansatte i staten: Et generelt økonomisk tillegg til alle ansatte og satsing på likelønn.

— Årets tariffoppgjør bør bli det oppgjøret der partene tar et synlig grep på området likelønn. Å minske lønnsforskjellen mellom menn og kvinner krever vilje fra alle parter i oppgjøret, sier forhandlingslederne Tone Rønoldtangen i LO Stat, Arne Johannessen i Unio og Pål N. Arnesen i YS Stat i en pressemelding.

Har du tips om lønnsoppgjøret? Send oss en e-post!

Krever mer fra regjeringen

De tre mener at et likelønnsløft må gjennomføres sentralt, med en prioritering av kvinnedominerte grupper der over halvparten av de ansatte har 3-årig/høyere utdanning.

- Fortsatt tjener kvinner kun 92 prosent av menns lønn i staten. I dette oppgjøret må regjeringen vise at den mener alvor med løftene fra Soria Moria 2 og stortingsvalget, og komme med friske penger til en likelønnsatsing, sier de tre forhandlingslederne.

De tre hovedsammenslutningene har et mål om at både lønnsutvikling og lønnsnivå i staten skal tilsvare utviklingen til sammenlignbare grupper i privat virksomhet. I følge deres beregninger er lønnsforskjellen mellom staten og privat sektor nå i snitt 112.000 kroner. I siste tariffperioden har forskjellen økt fra 25,9 prosent til 26,1 prosent, som tilsvarer 12.000 kroner.

— Hovedsammenslutningene mener den økte lønnsforskjellen mellom staten og privat sektor fører til at staten taper i kampen om å beholde og rekruttere de best kvalifiserte arbeidstakerne. Norsk næringsliv vil ha et konkurransefortrinn med en kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentlig sektor, som leverer god kvalitet på tjenestene, i ryggen. Kompetansen til de statsansatte, både den formelle og den reelle kompetansen, må verdsettes. I dette bildet må også lavlønnsgruppene i staten inkluderes, mener forhandlingslederne Rønoldtangen, Johannessen og Arnesen.

Lokale forhandlinger

Akademikerne har som flere ganger tidligere lagt fram egne krav til staten.

– Forhandlingene er viktig for å få til et løft for offentlig sektor for å komme likelønnsproblemene til livs, sier Curt A. Lier, forhandlingsleder for Akademikerne stat i en pressemelding.

Han mener ekstra midler til offentlig sektor er løsningen på likelønnsutfordringene, men for å sikre at pengene treffer de gruppene man ønsker å heve, vil Akademikerne legge større vekt på lokal forhandlinger der lønnsøkningen fordeles lokalt.

– Vi etterlyser vilje til å utprøve nye mer målrettede forhandlingssystemer, sier Lier.

Akademikerne krever derfor å gjennomføre et prøveprosjekt med lokal lønnsdannelse i fem statlige virksomheter. Disse er: Mattilsynet, Statens vegvesen, Riksadvokatembetet, Økokrim og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Vil finne løsning

Rigmor Aasrud sier hun vil legge opp til en konstruktiv dialog med partene om likelønnsutfordringene, men understreker at hun er innstilt på å finne en løsning.

– Det betinger at partene selv definerer hvilke grupper som skal prioriteres og finner varige løsninger, sier Aasrud til NTB.

– Organisasjonene forventer at regjeringen vil bla opp ekstra likelønnspenger utover rammen som frontfagsoppgjøret gir. Når vil pengene komme?

– Jeg begynner ikke å forhandle om det i dag. Nå skal vi begynne forhandlingene, så får vi ta spørsmålene i den rekkefølge de dukker opp. Det blir et krevende oppgjør i en økonomisk situasjon som tilsier at vi må ta et ekstra ansvar for å bidra til at vi ikke ødelegger norsk økonomi, sier administrasjonsministeren.

Partene har mulighet til å forhandle helt frem til 30. april ved midnatt. Dersom én av partene begjærer brudd før den tid, går forhandlingene til megling hos Riksmeglingsmannen.

Brudd i industrien

Det er liten tvil om at årets oppgjør blir svært krevende. Det er et hovedoppgjør som innebærer at det ikke bare forhandles om lønn, men også fellesbestemmelsene, som blant mye annet regulerer ting som godskrivingsregler, arbeidstid og permisjonsrettigheter.

Hovedoppgjøret gjennomføres forbundsvist. Dette innebærer at oppgjøret innledes med forhandlinger om overenskomster innen konkurranseutsatt industri, i tråd med den såkalte Frontfagmodellen.

Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri ble brutt tirsdag og partene er nå i megling hos Riksmeglingsmannen. Resultatet av dette oppgjøret legger rammen for oppgjørene videre utover våren og følges derfor tett av alle parter i arbeidslivet.