Fredag overleverte frontfagene sine krav og i dag starter lønnsforhandlingene.Vi er spesielle her på berget, som praktiserer frontfagsmodellen. Den går kort ut på at partene i bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet, forhandler først. Deretter skal alle andre holde seg innenfor den rammen som oppnås i disse forhandlingene.

Klok regel

Frontfagsmodellen krever disiplin. Mange deltagere i lønnsoppgjøret føler seg diktert når de må avfinne seg med forhandlingsresultatet fra industrien. Det murres, forståelig nok.

Likevel er det klokt å følge denne regelen. Den hjelper oss å holde orden på den viktige forskjellen mellom reallønn og nominell lønn. Reallønnen, hvor mye vi får kjøpt for lønnen vår, er den som betyr noe. Nominell lønn, hvor mange kroner som settes på kontoen, er kun interessant gitt prisnivået. Mange flere nominelle kroner i lønnstillegg er fattig trøst hvis prisene øker kraftig rett etterpå.

Aukrusts innsikt

Frontfagsmodellen er en enkel regel som følger av Odd Aukrusts økonomiske modell for inflasjon og lønnsvekst, den såkalte hovedkursteorien. Den er ikke like enkel å forstå. Den sier at vi skal hente lønnsveksten fra produktivitetsveksten, og unngå å la oss blende av et luftslott, kronetillegg som kan øke ledigheten og gjøre oss fattigere.

Men hva er for høy nominell lønnsvekst? Hvor går smertegrensen? Ja, det vet hverken myndighetene eller partene. Aukrust forsto at for store kronetillegg tar livet av noen bedrifter raskere enn de tar livet av andre, og grensen ligger et sted blant disse. Frontfagsmodellen gir partene en idé ved å sende de mest nervøse ut først. Slik røykes informasjonen ut. Han var i sannhet et lyst hode.

Frontfagsforhandlingene sier hva vi tåler å ta ut i Norge uten å ommøblere den næringsstrukturen som understøttes av naturlig økonomisk aktivitet. Lar vi lønnsomme bedrifter leve, baker vi størst kake, og det blir mer å dele. Det har vist seg i praksis. I årene med frontfag har vi også hatt høy reallønnsvekst. Vi har fått inntektsvekst av produktivitetsvekst, ikke av kronetillegg.

I Hellas er næringsstrukturen blitt feildimensjonert. At det samme ikke er skjedd her, kan vi takke Odd Aukrust og oss selv for; Aukrust for innsikten, og oss selv for disiplinen.

Lykke til

I Norge forhandler Fellesforbundet først. Det koster, man må knuse noen egg for å lage omelett. Bedrifter som kommer til å gå dukken i nær fremtid kan ikke sinke en hel nasjon. Frontfaget er dømt til å ta nasjonalt ansvar.

Vi har felles interesse i at forhandlingene gjøres godt, at de er representative for lønnsevnen og bidrar til en god og rettferdig fordeling. Fordi frontfagsmodellen er viktig, er også den innsatsen Fellesforbundet gjør av stor betydning. Derfor ønskes det lykke til.