I slakteriet i Karasjok er det nesten ingen forskjell på størrelsen til sau og rein.

Reinsdyrene har krympet dramatisk i vekt de siste årene. Årsaken er for mange dyr på vinterbeitene.

Nå krever landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum at en omfattende ekstraordinær slakting starter opp. Han vil ha 38 700 dyr færre i Finnmark. Det betyr at nesten hvert fjerde dyr i vinterflokken, før kalving, skal bort. Statsråden ber reindriften oppføre seg som en næring.

— Tvangsmulkt

— Reduksjonen må skje så fort som overhodet mulig. Vi forutsetter at hvert distrikt gjennomfører nødvendige tiltak. Om ikke blir det tvangsmulkt og mindre økonomisk tilskudd, lover statsråden.

Departementet fordeler årlig ca. 104 millioner kroner til reindriften. Den som ikke er lydig og reduserer antallet dyr, vil merke det i pengeboken.

Statsråden og hans fagstab er overbevist om at en reduksjon vil være godt for hele reindriften. Dyrene blir mindre og svakere. Svake simler føder svake kalver. De dør fortere i uår, og blir et lettere offer for rovdyr — Næringen må tilpasse seg beitegrunnlaget, understreker han. Om ikke distriktene og de enkelte reineierne selv reduserer, og at det meste skjer i år, blir de ostehøvelprinsipp, der vi krever at alle reduserer likt, sier statsråden.

Leder Nils Henrik Sara i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) er enig i at antallet dyr må ned. Men han frykter en urettferdig prosess.

— Noen har allerede redusert, andre ikke. Om de nå må redusere ytterligere, blir de ”ulydige” vinnerne, sier Sara. Han er glad for at fristen blir satt til tre år, men ber Staten samtidig ta hensyn til at dette er landets mest spesielle næring, som også er en samisk kulturbærer.

Stor status

Det å ha mange rein i flokken betyr stor status for den enkelte reineier. Landbruksministeren oppfordrer til å heller tenke økonomi og økologi, og legge prestisjen litt til side.

Slagsvold Vedum utelukker ikke at prosessen kan virke urettferdig. Men om dagens utvikling får fortsette, vil hele næringen bli rammet av en kollektiv urett.

— Jeg oppfordrer heller til den kollektive fornuften. Dette ekstraordinære slakteuttaket på ca. 40 000 dyr vil føre til en levekraftig reindrift, med god økologi og økonomi, sier han.

Markedet vil ha reinkjøtt

Thor Aage Pedersen, som eier det største slakteriet i Finnmark, ser ikke på 38 000 ekstra reinskrotter som noe problem. Norturas slakteri, som han benytter, kan ta 180 dyr i timen, og har god kapasitet.

Pedersen opplever et sug i markedet etter reinkjøtt. Staten har betalt omfattende kampanjer for å få fart på reinkjøttsalget, og Pedersen ser for seg en vinn-vinn situasjon både for reineierne og forbrukerne.

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel leder Reindriftsforvaltningen, og håper myndighetene slipper å benytte tvang.

- Næringen har i utgangspunktet selv mulighet til å påvirke både vekst, reduksjon og fordeling av reintall internt i distriktet, sier han.

Akkurat nå er høstflyttingen i gang, og reinflokkene er underveis fra sommerbeitene ved kysten til vinterbeitene inne på vidda. Det har vært en god sommer for reinsdyrene. - Det har ikke vært for varmt, godt med regn har ført til frodige beiter, sier Isak Buljo, som er leder i distrikt 27, Joahkonjarga.

Det er vinterbeitene som skaper problemer. Dyrene får ikke den næringen de trenger. I nesten ti år har antallet rein vært for høyt, og beitene rekker ikke å ta seg inn.

— Vi prøver å følge myndighetenes krav, men må også benytte den kunnskapen vi har fra gammelt av. Hva om vi har for få dyr, og det blir en krisevinter, der mange dyr dør. Hva skal vi da leve av, spør Isak Buljo.